Neil Gaiman's journal in Norwegian

Fra nøyaktig midt i ingensteds

2009-12-27T14:24:00.003+01:00

Vinker fra midt i ingensteds, hvor det ikke finnes TV, mobilen min ikke fungerer, og internett er tregt nok til at røyksignaler ville vært mer effektivt.

Statuesque gikk på lufta i går kveld på Sky 1. Jeg så det ikke. Jeg fikk ikke sett første delen av den siste David Tennant Doctor Who heller. (Statuesque er for tiden tilgjengelig på Sky Anytime for britiske abonnenter frem til 31. desember. Slå det opp på tittelen "Ten Mintue Tales") (Ja, Mintue. Jeg vet de mener Minute, men det er det det er lagt ut som akkurat nå.)

På den annen side fikk vi et par timer med solskinn i dag. Jeg så noe av det. Og i går gikk vi tur, og, takket være kartkoordinater og GPS-en på Mikes fantastiske nye Google mobiltelefon (aka Hundemat), så fant vi en steinsirkel fra vikingtiden. Jeg lager mye på mat på Agaen. Min favorittpresang var en ungene mine gav meg: et maleri av hunden min av Kelli Bickman. De vet at jeg elsker Kellis kunst, og tenkte at jeg ville bli glad for å få et maleri av Cabel laget av henne. Og jeg er definitivt glad.

Jeg håper dere hadde en fin Boxing Day, og at alle eskene deres tilhører dere.

Ingen garanti, eller pengene tilbake!

2009-09-01T15:09:00.003+02:00

Jeg elsket bokfestivalen, hadde det fantastisk på Fringe (jeg ble tatt inn som "stooge" av skuespillerne i Tartuffe), og dro så til London hvor jeg brukte en dag til å rote rundt som en galning for å finne steder, kostymer og sminke til stumfilmen min (som spilles inn i London 6.-8. september, og det KAN HENDE jeg trenger forbigående til det som skal spilles inn søndag 6. Hvis det viser seg å bli slik, kommer jeg til å si i fra her rundt den 4.).

Jeg har planer om å gå offline for en ukes ferie (som også betyr en uke uten mobil). Jeg har tenkt til å gå turer og å lage mat og å skrive en hel masse, og å ha den første friuken alene sammen med Amanda i de åtte månedene vi har vært sammen.

Vær snille. Ikke gjør oppgjør, eller ødelegg internett eller den menneskelige sivilisasjonen mens jeg er vekk.

En rask sammenslåing av de siste dagene

2009-02-20T09:38:00.003+01:00

En rask en, mens jeg er på farta, fra det nordvestlige Skottland (hvor jeg skal være i 24 timer til).

Amanda Palmer & Me-showet på Chapters var veldig gøy. Jeg beklager til alle som ikke kunne se eller høre, eller som dukket opp, så folkemengden og snudde og gikk igjen. Jeg tror ikke noen forventet at 500+ mennesker skulle dukke opp i Dublin, ikke engang jeg. Jeg bet tennene sammen og laget en "bare én ting per person"-regel, noe som gjorde hele hendelsen bare 5 timer lang, hvis du teller med tiden vi brukte på å surre med en printer før vi startet for sent. (Memo til meg selv: Hvis du skal lese noe rart og upublisert, husk å printe det ut på forhånd.) Amanda sang tre sanger, jeg leste tre eller fire korte dødeamandapalmeraktige historier, og så signerte vi for en mengde hyggelige mennesker. (Jeg vil også gi en ekstra spesiell takk til de ansatte på Chapters, som gjorde mye mer enn hva de ble bedt om.) (Cheryl Morgan anmelder det her.)

Og nå er jeg i Skottland (bare i dag), og da jeg sist hørte fra frk Palmer så byttet hun fly i Kuala Lumpur på vei til Australia. Det er både pussig og deilig å ha en venn som reiser like mye og like rart som det jeg selv gjør.

De beste nyhetene i går var en e-post fra redaktøren min som fortalte meg at The Graveyard Book er #1 på NYT barnehardbackliste, og at Coraline er #1 i paperback. Jeg har aldri gjort det før.

På Coraline-premieren satt jeg ved siden av Bruno Coulais, komponisten. Det er fint intervju med ham på http://www.filminfocus.com/article/an_interview_with__em_coraline__em__composer_bruno_coulais og en av de andre Coraline-kunsterne legger ut designting online: Katy Wu.

Ting som får meg til å smile: er dette en Disney-greie eller kan de hverken telle og/eller legge sammen hos ABC? (Jeg overlater det til dere å finne feilen):

1. NY! Fredag the 13th (Warner Bros.) - $45.2M; 3105 kinoer; $14,560 PTA

2. He's Just Not That Into You (Warner Bros.) - $23.3M; 3175 kinoer;
$7,359 PTA; -29%; $58.8M cume

3. Taken (Fox) - $22.2M; 3109 kinoer;
$7,141 PTA; -6%; $80.8 cume

4. NY! Confessions of a Shopaholic (Disney)
- $17.3M; 2507 kinoer; $6,902 PTA

5. Coraline (Focus) - $19.1M; 2320
kinoer; $8,236 PTA; -9%; $39.3M cume

testinnlegg

2009-01-16T10:11:00.003+01:00

Sjekker bare om jeg kan blogge fra G1en, og det kan jeg. I hvertfall hvis dette postes. Aldri mer skal jeg underkues de 140 tegnenes tyranni. Med mindre jeg vil selvsagt.

Snøfugler

2009-01-16T10:02:00.005+01:00

Cabals venstre bakbein er barbert og har blitt sydd. Det er så kaldt ute at han klynker når jeg tar ham med ut for å tisse; det er så kaldt ute at det gjør vondt å puste. Og jeg ligger langt etter på deadlines. Så jeg skal sette hunden i bilen og kjøre sørover til vi kommer til et sted hvor det er varmt nok for en syk hund og en gretten forfatter.

Det er ganske sannsynlig at jeg ikke vil ha tilgang til hverken blogger, twitter, eller til og med e-post de neste dagene.

I mellomtiden, her er hele utgaven av Coraline, for de av dere som vil lese boken før filmen kommer....

...og the School Library Journal har skrevet en artikkel om alle de forskjellige versjonene av Coraline som finnes.

Midlertidig pause

2008-12-01T13:00:00.000+01:00

Grunnet eksamenstid for oversetter, blir Neils norske blogg utilgjengelig i desember måned.

Endelig et brukbart innlegg

2008-11-27T15:01:00.000+01:00

Når det gjelder Thanksgiving er det bare én ting jeg er forventet å gjøre, og det er å lage tranbærgelé.

Og siden jeg må sitte på kjøkkenet de neste tjue minuttene og bare stoppe for å røre eller skumme av av og til, så tenkte jeg at du kanskje trengte å vite om tranbærgelé. Det er mulig. Det er tross alt internett. Og ordentlig tranbærgelé smaker omtrent en million ganger bedre enn det du får på hermetikk.

Jeg lærte å lage tranbærgelé fra en super kokebok som heter Beat This av Ann Hodgman. (Den har mer eller mindre gått ut av trykk, men det finnes nye og brukte utgaver på Amazon.)

Du tar ca. en halv kilo ferske tranbær, to kopper vann, to kopper sukker (jeg bruker som regel mindre siden jeg ikke liker den så søt) og en klype salt.

Vask tranbærene og fjern de som er myke.

Kok opp vannet.

Ha tranbærene, sukkeret og saltet i vannet.

Kok lenge. Nei, lenger enn det. Omtrent tjuefem minutter, hvor du fjerner det rosa skummet når du legger merke til det og rører når du husker det.

Den er ferdig når tranbærene blir tykke og sirupaktige: jeg bruker en kopp med kaldt vann og drypper litt oppi - når dråpen holder formen er den ferdig.

Så oppdager du selvsagt at du ikke har en geléform, men husker at det alltid er noe tupperware et sted, så du lar tranbærgeléen avkjøle seg litt (for å unngå å smelte tupperwaren. Jeg vet det er usannsynlig, men jeg bekymrer meg for sånt) og heller den så i. La den stå fremme til den er kald nok til å sette i kjøleskapet og sett den så inn der.

Neste dag fyller du vasken med varmt vann, holder formen eller tupperwareboksen under vannet noen sekunder, og snur den så opp ned på en tallerken. (Ann Hodgman sier her: "Hvis den søles ut i væskeform og griser til alt, så har du ikke kokt den lenge nok.")

Sånn. Endelig et brukbart innlegg.

[Edit: Ja, jeg vet man kan ta oppi appelsin- eller sitronmelisse, mandelsmak, en dært sprit, forskjellige krydder, og at du til og med kan gjøre som Todd Klein og ha epler og appelsiner i. Men jeg har alltid likt å holde ting enkelt...]

...

Henry Selick blir intervjuet om Coraline på Collider. Det er fint, lite videointervju.

Fortsatt solbrun fra Kina snakker jeg om juletradisjoner i familien på en video på Harpers' nettside.

om å ikke gjøre en Alan

2008-11-23T13:34:00.000+01:00

Det er en offisiel CORALINE trailer ute...

Den er ute på engelsk, men denne versjonen er på italiensk. Fordi alt høres bedre ut på italiensk.
Noen av dere har skrevet inn og spurt om jeg har gjort en Alan Moore og tatt navnet mitt av filmen, eller om jeg har blitt uenig med studioet, siden kun Henry Selicks og ikke mitt navn blir nevnt i traileren - og nei, ikke i det hele tatt. Ingens navn, untatt Henrys, blir nevnt i traileren, og det har mer med at Focus ville være sikre på at hvis de påkalte The Nightmare Before Xmas så ville ikke folk automatisk tro at det var en Tim Burton-film og dermed gå for å se den - eller holde seg unna - basert på det. (På den internasjonale plakaten - over - vil du ikke finne verken mitt eller Henrys navn.) Jeg antar det er en markedsføringsbestemmelse.

Jeg snakket med Henry i dag og jeg ser virkelig frem mot å se den ferdige filmen - de siste tjue minuttene var ikke ferdig sist gang jeg ble sendt noe. Og den har musikk...

Forøvrig er Coraline filmutgaven ute nå, og den inneholder en essay skrevet av meg, og en annen av Henry Selick...

Jeg har nå samlet sammen de samme passordene fra nettsiden til CORALINE - http://www.coraline.com/ - som alle andre med en søkemotor har:

stopmotion : den Største Minste filmen noen sinne laget.

buttoneyes : Møt skuespillerne...

moustachio : Bo Henry, kunstansvarlig på Coraline, viser sine fantastiske bartetriks.

armpithair : Hvert eneste hår ble plassert der for hånd...

puppetlove : Regissør Henry Selick forklarer hvordan det må være for dukkene i filmen.

sweaterxxs : Mini-strikking. Helt riktig: mini-strikking.

...

En liten samling av MAD fold-ins er oppe på http://www.nytimes.com/interactive/2008/03/28/arts/20080330_FOLD_IN_FEATURE.html. Jeg kan ikke tenke noe bedre å kaste bort tiden på enn å legge ut hver eneste Mad fold-in på nettet. Jeg kunne klikket meg gjennom dem i en evighet...

...

Jeg har begynt å leke med G1-telefonen til T-mobile, Første reaksjon er at jeg for det meste liker den. Den ligger godt i hånden. Den er relativt intuitiv. (Bisart nok, når den ikke er intuitiv så har jeg måttet gå inn veiledningsland, og telefonens software og veiledningen er ikke alltid enige.) Jeg har hatt det gøy med å lage ringetoner og å opprette gallerier. Det at kontaktlisten din også er Gmail-kontaktene dine er genialt (men den vil ikke la meg lage nye innlegg med den samme adressen som noen andre i listen allerede har).

Det eneste jeg ikke liker med den så langt virker stort og opplagt: ingen Blogger-aplikasjon (når det er en LveJournal- og andre -ap.) virker som en stor utelatelse, siden den er fra Google; den kan ikke lese eller åpne PDF-filer ennå; du kan sende den bilder og se på dem som slideshow, men du kan ikke lagre dem; den innebygde Gmail-aplikasjonen kan ikke gjøre noe i nærheten av de tingene som gmail-programmet på min N73 kan; kameraet har omtrent samme standard som en iPhone, som vil si at det er ganske meh. Jeg liker å ha et ordentlig tastatur, men jeg skulle ønske det var litt større - jeg taster med fingerneglene. Batterilevetiden er bra så lenge du ikke har på Wifi.

Flere reaksjoner kommer etter at den har vært med meg på tur en stund.
...

Hei Neil,

Jeg har bare et kjapt spørsmål om Who killed Amanda Palmer-boken. Jeg har allerede albumet (og har hørt på det utallige ganger. Det er nydelig).

Jeg skulle bestile boken, men når jeg kom til nettsiden oppdaget jeg at bøkene bare synes å være i pakker. Jeg lurer på om det er noen planer om å selge boken alene, eller om jeg burde kjøpe pakken. Den ekstra CD-en blir helt sikkert en fin gave.

Takk,
Nate

Skal vi se... Boken blir designet nå, så blir den sendt videre til trykkeriet. De som har kjøpt pakkene vil få deres først. Etter som hvor i verden den er trykket, så kan dette bli et par måneder før alle andre. Så, når utgaver kommer inn fra trykkeriet, blir de lagt ut for salg - sannsynligvis tidlig på våren. Tror jeg.

Neil!

Jeg holder på å lese American Gods om igjen og jeg er ved den delen hvor Shadow først møter Sam. På restauranten leser Shadow en avisartikkel som ytrer "lokale bønder ville henge døde ravner rundt om i byen for å skremme andre vekk; ordontologer sa det ikke ville fungere fordi de levende ravnene ville spise de døde. Men lokalbefolkningen ville ikke høre. 'Når de ser likene av sine venner," sa en talsmann, 'så vil de forstå at vi ikke vil ha dem her.'"

Jeg har ikke Tid Nok for Kjærlighet her på skolen, Neil, men var det ikke noe veldig likt det i den historien? Var din døde ravner-historie en liten hyllest til Heinlein?

Og OMG - jeg innså nettopp at Sams etternavn er Svart Ravn og at historien handler om ravner. Wow. Listig av deg.

Chris

Når jeg kjører gjennom småbyer i USA så kjøper jeg alltid lokalavisene i byene jeg stopper i. Så leser jeg dem, gjerne på en kafé. Jeg leste dette i en småby mens jeg reiste rundt, og tenkte "Dette hører hjemme i boken min". Så jeg tok det med.

Kjære herr Gaiman,
Jeg leste nylig M is for Magic, og jeg har et spørsmål vedrørende historien Chivalry. Sir Galahad var den helligste av alle Arthurs riddere; så hvordan kunne han ha fått et eple fra Hespiredenes hage? Hespiredene var en del av gresk mytologi som faktisk var en religion basert på monoteisme. Så hvordan kunne han få tak i noe denne religionen sa ikke eksisterte? Jeg beklager å bry deg med dette spørsmålet, men det har kilt nysgjerrigheten min.

- en ung og nysgjerrig leser

Han måtte reise langt.

Jeg tror ikke eksistensen av mytologiske ting ville vært et problem for en tidlig mytologisk kristen, som Galaad var, eller til og med en tidlig kristen: i The Golden Legend, som var den mest populære boken med fortellinger for helgener, samlet inn på 1200-tallet, så gikk st. Nikolaus (som senere ble Julenissen) i mot gudinnen Diana.

På den annen side, Narnia, som er en høyst monoteistisk verden, hadde, i likhet med Leonine Guds sønn, mer enn sin del av myter (nøyaktig som Hespiridene) for ikke å snakke om Bacchus og Silenus (og Julenissen igjen) som vandret rundt. Så jeg ville ikke tenkt på det om jeg var deg.

Jeg elsket lenken til Sandman Død 20-års-jubileumet som du la ut. Når kommer de ut og hvor tom kommer lommeboken min til å bli?

I følge en rask Google så sier http://www.toymania.com/news/messages/9960.shtml at de kom ut i september og at de koster den nette sum av $295. (Au.) Det er kun tusen eksemplarer av dem.

Denne har nesten ingenting med deg å gjøre, Neil, men siden nettsiden hans fortsatt ikke er oppe så tenkte jeg du kanskje kunne videresende dette til ham.
Jeg ble veldig lei meg (lik et barn som har blitt fortalt at det ikke blir noen jul)da jeg fant ut at Dave McKeans opptreden i Buenos Aires denne helgen ble avlyst. På bloggen til begivenheten postet de e-posten som Dave hadde sendt hvor han forklarte at han ikke kunne komme fordi en dato var blitt forandret (som høres fornuftig ut). Men det forble uklart om det var datoen for ANIMATE (begivenheten i Buenos Aires) som ble forandret eller noe annet som Dave hadde forpliktet seg til.

Dave McKean sa...

Hei Neil,

Vær så snill og post dette, for jeg føler virkelig på det å skuffe
folk:

Jeg gikk med på å dra på Animate i sommer og måtte sette i gang en
militær operasjon blant familie og venner for å få noen til å passe på sønnen
vår Liam under uken det skulle foregå, siden han skal stå på scenen som Gavroche
i Les Miserables i London og må ha følge til og fra teateret hver dag han spiller,
og også være tilgjengelig på 12 timers varsel i tilfelle en annen skuespiller
faller fra.

Vi klarte dette slik at både Clare og jeg kunne ta turen til Buenos
Aires, en by vi alltid har hatt lyst til å besøke. Uheldigvis ble datoen
forandret av arrangørene, så vi måtte omorganisere. Viktigst av alt ble det da
tydelig at festivalen kom til å kræsje med en hel del andre begivenheter i
november som jeg tidligere hadde takket ja til. Derfor bestemte jeg meg, med
stor sorg, å takke nei dette året.

Jeg hater å skuffe folk og jeg så virkelig frem i mot turen (dog ikke
den 24-timers reiseruten hver vei!).

Forhåpentligvis blir det en annen begivenhet, en animasjon- eller en
filmfetsival, slik at jeg kan besøke byen i fremtiden. Eller så drar vi kanskje
bare på ferie og tar en signering i en bokhandel mens vi er der.

Takk,
Dave

(Jeg tror det er verdt å påpeke at ti år gamle Liam McKean - eieren av den originale Pig Puppet - er med i Les Miserables i London. Hvis du drar dit for å se den, så sjekk om han er med i oppsetningen. Skaff deg autografen hans. Snakk om griser. Gjør ham glad.) Og det minner meg på...

Hei Neil,

Jeg tenkte du kanskje ville si i fra om at Dave McKean skal være med på BBC4-programmet "Picture Book" for å prate om sine illustrasjoner for David Almonds "The Savage" og hvordan han ble inspirert av tegneseriekunst. Programmet går (igjen) klokken 19.10 på lørdag og 3.30 på søndag, og kan også sees på BBCs i-player. http://www.bbc.co.uk/programmes/b00fhnb6/comingup

Takk igjen for alle de gode historiene,

Marjorie

Ikke noe problem.

Hei,

Jeg fikk nettopp høre at du fullførte "the Dying Earth story". Hva? Er det en ny samling med Dying Earth-historier som kommer ut? Er det en hyllest til Jack Vances arbeid eller hva?

Jeg gjorde et søk på "dying earth" på siden din, men fant ikke noe annet om det.

Takk,
Chris

Det er for dette.

...

Og til slutt: Larry Marder snakker om hvorfor tegningen vi laget sammen er så spesiell på http://larrymarder.blogspot.com/2008/11/neil-gaimanlarry-marder-drawing-up-for.html.

Mer enn te

2008-11-20T17:22:00.000+01:00

Hvis du ikke har råd til å ha meg på te (og det er ikke rart med disse prisene) så er det kanskje klokere å by på meg som spiller trommer...

(Jeg spiller ikke trommer. Selv da jeg spilte i band spilte jeg ikke trommer.)

Det er en av mange utrolige ting som nettopp har kommet opp på ebay fra CBLDF, som tydeligvis har lansert alt det kule de har sittet på dette året samtidig. Vil du ha en karakter fra plakaten til Sandmans 20-årsjubileum? Vil du ha bakgrunnen fra plakaten til Sandmans jubileumsposter? De siste av "altfanthingie"-t-skjortene til Jill Thompson? Ønsker du deg Sandman-Hellboy crossoveren tegnet av Mike Mignola og jeg?

I tillegg til tegningen av meg og Mike er det også tegninger av meg og Jeff Smith, Colleen Doran, Paul Pope, Larry Marder, Jim Valentino, Amanda Conner, Darwyn Cooke, David Gianfelice, Eduardo Risso, Jeffrey Brown (jeg tror denne er min favoritt), Kyle Baker and Nikki Cooke... Vil du ha en? Vet du om noen som ønsker seg en til jul, chanukah, kwanza, mithrastid eller Jeg-er-ateist-men-skjønner-ikke-hvorfor-jeg-også-ikke-kan-ha-en-fest-og-gave-dag?

Gå til denne ebay-lenken og shop til høytidene...
...

Og når alle de tingene er gjort og gjort og solgt, så er M+E design her fortsatt, Emma Straub og Michael Fusco, som lager utrolig kule plakater.

Forøvrig fikk jeg en gledelig telefonsamtale fra redaktøren min som sa at The Graveyard Book nå er inne i sin syvende uke på New York Times' barneliste. (To uker som nummer en, så et fall til nummer seks, og de siste fire ukene har den vært godt plassert som nummer fire.) Jeg har ikke villet si noe i frykt for å bringe ulykke, men det gjør meg mye gladere å fortsatt være på fjerde plass enn å noen sinne ha vært på første. Første plass betydde at jeg var på turné og laget en hel masse bråk; syv uker senere så betyr Fjerde Plass at folk forteller hverandre om boken og kjøper den på grunn av hva de har hørt fra andre, og det gjør meg gladere enn noe annet.

Herr Fuchs og blomsten hans

2008-11-17T14:39:00.000+01:00

Jeg har fullført halvparten av BATMAN-historien (det endelige coveret kan sees, veldig lite, bakpå coveret av Previews). Nå skal jeg begynne på DETEKTIV-delen, hvor mye skal oppklares. Jeg skriver nå det siste på en novelle. I går kveld var det en sen bursdagsmiddag, hvor Maddy påpekte at når hun er 26 kommer jeg til å være 60.

My sitron-og-honning og kylling blir drukket. Og The Graveyard Book (Og den grafiskel P. Craig Russel Coraline-novellen) er på Kirkus' 2008 Bestselgerliste.

Hei Neil
Fjerdeklassen jeg har ansvaret for har laget en ganske så (og jeg får si det selv) storartet veggplansje av The Graveyard Book. Jeg har et innlegg med noen bilder av den og deres tanker om boken her:
http://medinger.wordpress.com/2008/11/14/in-the-classroom-the-graveyard-book/

Jeg likte virkelig veggplansjen - og mer enn jeg likte den likte jeg beskrivelsene av å lese The Graveyard Book til et fjerdeklasse publikum. Tusen takk skal du ha!

Hitmouse skrev inn for å si:

Ursula Vernon, som skriver The Power of Comics:
http://ursulav.livejournal.com/831148.html
Hun var på en mottakelse for Ahmed Fadaam

Og det var et utrolig kraftfullt innlegg som jeg synes alle skal lese.

http://www.lasvegasweekly.com/news/2008/nov/13/presence-author/ er en god beskrivelse av min dag i Las Vegas i forrige uke. (Det er meningen at det skal være en skisse av Død forresten, ikke av den ungen damen foran meg.)

Hei Neil,

Jeg ville fortelle deg at en anmeldelse og bilder jeg tok på 92Y-diskusjonen med Chip Kidd har blitt lagt ut på QuietColor.com

En Samtale Med Kongen Av Drømmer:
http://quietcolor.com/qc/?p=1790

Jeg har vært en fan i lang tid og har vært så heldig å få møte deg ved flere boklesinger og signeringer i NYC . Jeg måtte hoppe over signeringen denne gangen for å få meg en annen begivenhet (Conor Oberst på Terminal 5). Derfor, siden ikke fikk det i egen person... Tusen takk til deg og til Chip for en informerende, opplysende og inspirerende kveld!

Hvis du har mulighet til det så hadde det vært kjempegøy om du kunne tatt en titt på hjemmesiden min www.maniacpumpkincarvers.com Jeg skjærer intrikate, spesialbestilte gresskar hver høst.

Takk igjen,
Marc Evans

Det der er noen helt utrolige gresskar. (Til og med en gris!)

Takk Marc. Vi får se hva Chip hadde på seg på disse bildene, noe jeg synes er viktig. Etterfølgerne trenger å vite det. (Det er veldig god beskrivelse av hele begivenheten på Tor.com - http://www.tor.com/index.php?option=com_content&view=blog&id=8526#more - noe som minner meg på at du alltid kan huske hvordan du staver "fuchsia" hvis du bare husker at blomsten ble oppkalt etter en tysk botanist som het Fuchs.)

Har noen av bøkene dine blitt oversatt til kinesisk, og i så fall; hvor kan jeg kjøpe en til min svigersønn til jul? Jeg har lett på nettet uten hell og også sjekket to bokhandlere i Hong Kong den siste uken uten resultater.Takk. Han og datteren min er store tilhengere og har vært på noen av signeringene dine i Tvillingbyene.

Jepp. De er nå for det meste alle gitt ut på kompleks kinesiske og er i prosessen av å bli gitt ut på enkel kinesisk. La meg se...

Her er en DangDang.com-lenke til Stardust. Og her er en Amazon.cn-lenke til noen bøker av meg. (Enkel kinesisk). Og her er en lenke til Coraline og American Gods på kompleks kinesis (og en annen til bøker av meg).

Hjelper det?

...

Glemte nesten: Et intervju med meg om Coraline og den filmen som kommer i februar hos Wired online:

http://www.wired.com/video/latest-videos/latest/1815816633/gaimans-coraline-goes-3d/1906856589

Om å se Amanda Palmer

2008-11-14T16:55:00.000+01:00

Sent i går kveld spilte jeg inn minnestalen jeg skrev bakpå LPen til Who Killed Amanda Palmer og epostet den ut i det store intet. Jeg tror Amanda og folkene hennes skal bruke den til noe på live-konsertene, men jeg er ikke helt sikker på hva. Hva det nå enn er så burde du dra å se Amanda Palmer live. Helst seriøst, du burde.

Hun er fantastisk til å opptre og hun blir hjulpet av den mystiske australske danse-opptreden-kunst-kvartetten The Danger Ensemble, og hun kommer til å signere for alle etter showet (hvor du kan fortelle henne at jeg sendte deg og dermed imponere henne med denne bloggens magiske krefter). Det er også en sjanse for at hun kommer til å fremføre "I Google You" og (kanskje viktigst av alt) til å gjøre noen Dresden Dolls-sanger som solosanger fra Who Killed Amanda Palmer-cden.

Turneen og detaljer og slike ting kan du finne på http://amandapalmer.net/tour
men i tilfelle du virkelig lurer på om hun kommer til å være i nærheten av deg:

Fri Nov 14 '08 (8:30 PM)
Asheville, NC
The Orange Peel

Sat Nov 15 '08 (8:30 PM)
Raleigh, NC
Lincoln Theatre

Sun Nov 16 '08 (7:30 PM)
Atlanta, GA
Variety Playhouse

Tue Nov 18 '08 (6:30 PM)
Washington, DC
9:30 Club

Wed Nov 19 '08 (8:00 PM)
New Haven, CT
Toad's Place

Fri Nov 21 '08 (7:30 PM)
New York, NY
Webster Hall

Sat Nov 22 '08 (8:30 PM)
Philadelphia, PA
Theatre of Living Arts

Boston two-night stand:
Mon Nov 24 (7:30)
&
Tues Nov 25th '08 (7:30 PM)
Boston, MA
Paradise Rock Club

Sat Nov 29 '08 (8 PM)
Millvale, PA
Mr. Small's Theater

Sun Nov 30 '08 (TBD)
Toronto, ONT
Mod Club Theatre

Tue Dec 2 '08 (8:30 PM)
Ferndale,
Magic Bag

Wed Dec 3 '08 (7:30 PM)
Chicago, IL
Metro

Fri Dec 5 '08 (9:00 PM)
Minneapolis, MN
First Avenue

Sat Dec 6 '08 (9:00 PM)
Denver, CO
Bluebird Theater

Sun Dec 7 '08 (10:00 PM)
Aspen, CO
Belly Up Aspen

Mon Dec 8 '08 (8:30 PM)
Murray, UT
Murray Theatre

Wed Dec 10 '08 (9:00 PM)
Vancouver, BC
Richard's On Richards Cabaret

Thu Dec 11 '08 (9:00 PM)
Seattle, WA
Showbox at the Market

Fri Dec 12 '08 (8:30 PM)
Portland, OR
Wonder Ballroom

Sat Dec 13 '08 (9:30 PM)
Sacramento, CA
Harlow's Night Club

Mon Dec 15 '08 (8:00 PM)
San Francisco, CA
Bimbo's 365 Club

Tue Dec 16 '08 (9:00 PM)
Los Angeles, CA
Henry Fonda Theatre

...

Kjære herr Gaiman (eller mannen bak teppet som holder herr Punch sine tråder):
Jeg har vært en stor fan av arbeidet ditt i mange år, særlig dine samarbeider med Dave McKean. Jeg ble veldig gledelig overrasket da Signal To Noise nylig ble relansert, siden min gamle pocketutgave begynte å bli rimelig slagferdig. Hvis jeg måtte velge en favoritt av alt arbeidet dere to har gjort, så måtte det bli den. En vidunderlig bok. Ok, nå som jeg er ferdig med det, så har jeg et spørsmål: jeg har aldri hørt BBC-adapsjonen, men vil gjerne - er det fortsatt mulig å kjøpe den noe sted? Jeg har søkt på internett, men har ikke funnet den. Er det noen planer om å relansere den?

Håpefull hilsen
Ken Abell

Det er noen til overs hos http://www.allenspiegelfinearts.com/product.html. (Dreamhaven Books har nå sin www.neilgaiman.net -side oppe igjen, men det virker ikke som om de har den.)

Tar igjen litt etter litt

2008-11-14T15:40:00.000+01:00

God morgen.

Jeg beveger meg sakte ut av har-reist-altfor-mye-tåken en dag om gangen. Været er aldri så lite djevelsk - frossent regn slår mot vinduet. Skriver dette i sengen og innlegget er, helt seriøst, bare en enorm lenkedump, higgeli piggeli med lite rytme og mindre fornuft:

En Publishers Weekly oppsummering av 92nd St Y-begivenheten:
http://www.publishersweekly.com/article/CA6613285.html

Bookwitch intervjuer meg her: http://bookwitch.wordpress.com/interviews/neil-gaiman-%E2%80%9Ci-worry-that-i-might-be-respectable%E2%80%9D/
Pat Nugents intervju, og anmeldelsen av The Graveyard Book, i irske Sunday Tribune

http://www.tribune.ie/arts/article/2008/oct/26/ghost-story-the-graveyard-book

http://www.tribune.ie/arts/books/article/2008/nov/09/enter-sandman (Det har mitt favorittbilde noen sinne: Neil Gaiman: hans ubøyelige eklektiske oppførsel har skapt vanskeligheter med fans. Noe som fikk meg til å tenke tilbake på samtaler med rektorer da jeg var gutt, som alle syntes å begynne med "Gaiman... det gjelder oppførselen din.")

En audioanmeldelse av The Graveyard Book hos Green Man Review - http://www.greenmanreview.com/book/book_gaiman_graveyardbook_audio.html

Den andre av mine 2000AD Future Shocks (fra september 86) er oppe på http://forbiddenplanet.co.uk/blog/?p=10100
Jeg tror det var den fjerde tegneseriehistorien jeg noen sinne skrev, og på en god stund var det den eneste jeg var fornøyd med. Når jeg ser over den nå kunne dialogen forandres litt, men det er fortsatt en god idé.

Folk spør meg av og til hvor de burde begynne med tingene mine. Geeks of Doom har en forslagsliste:
http://geeksofdoom.com/2008/11/10/a-beginners-guide-to-neil-gaiman/

For en stund siden nevnte jeg at jeg startet dagen min med å sjekke Locusmag.com, som er onlineversjonen av Locus, og fikk dette spørsmålet:

Hvorfor er locusmag.com så viktig å lese? Jeg har vært en sci fi-proff i nærmere to tiår (ved gud! kan det virkelig ha gått 20 år?) og da jeg begynte (før denne plagsomme inernettingen kom) var Locus (bladet) definitivt der man fant det nyeste. Men med alle de voksende nettstedene og bloggene (og ikke for å brekke min egen arm ved å klappe meg selv på ryggen, men SFScope.com også) så virker det for meg som om locusmag.com er slam, et sted som av og til poster lenker til ting du finner andre steder. Indeksene deres over tidligere informasjon er kjempebra, men hvorfor er det ditt første stoppested for å finne ut hva som er på gang?

- Ian

Det har mest med smak å gjøre - Jeg liker lenkene de viser til, og nyhetene, selv om de ofte er noe mer sparsomme enn andre steder, pleier å være virkelige nyheter (jeg antar de lærte leksen sin om å aldri bruke Wikipedia som kilde i forrige uke). Jeg er i den alderen at hvis Locus sier at noen har dødd så er det sannsynligvis noen jeg kjenner eller noen jeg har møtt. Delvis leser jeg den også fordi det er onlinedelen av et SF-orientert blad laget av ekte journalister med gode reportasjekunnskaper og god kritikk i. SFScope (siden du nevnte det) synes å trykke om igjen hver eneste pressemelding som har noe som helst med SF å gjøre - det er ting man må renske seg gjennom og jeg er ikke interessert i å renske. Det er alt for mye å renske på nettet som det er. Jeg antar at de fleste dager så er det ikke noen nyheter på Locusmag og jeg liker det på den måten. De har forøvrig også essayer av Cory Doctorrow, gjengivelser av biter av intervjuer og kritikker, bestselgerlister (innenfor og utenfor området), og lenker til ting som for det meste ikke er teit.

De har tilfeldigvis lagt ut det siste nummeret av Locus på nett som et eksperiment - du kan lese hele intervjuet med Ursula K LeGuin, hvor onlinedelen kun er en del; den finnes på http://issuu.com/locusmag/docs/1k45kdsx87

Tilbake til lenker...

Paul Levitz forteller deg hvordan du kan lage en brevskrivingskampanje som faktisk har en sjanse for å fungere. Det fungerer sikkert innenfor andre områder enn tegneserier også...

Forfattere og katter i the Guardian: denne bloggen blir nevnt (og så er det et bilde av meg med Princess i bakgrunnen fra den illustrerte utgaven av STARDUST).

Jeg er barnebibliotekar hos vår lokale Newbery-komité. Vi har alle lest og elsket The Graveyard Book, men vi lurer på om den kan inkluderes grunnet herr Gaimans britiske statsborgerskap.

Vi har hørt en nylig rykte om at han har blitt amerikansk statsborger. Er dette sant? Hvis så er tilfelle vil du gjøre en stor gruppe bibliotekarer veldig glade.

Hilsen
Sharon Kalman
Barnebibliotekar,
NJ folkebibliotek

Nope, jeg er ikke amerikansk statsborger. Vi har måttet unnskylde ovenfor American Book Award-menneskene et par ganger på grunn av dette, men jeg er glad for å kunne si at bibliotekarene kan være så glad som de vil, for det er visst nok irrelevant for Newbery. I alle fall i følge http://www.ala.org/ala/mgrps/divs/alsc/awardsgrants/bookmedia/newberymedal/newberyterms/newberyterms.cfm

BETINGELSER

1. Prisen skal årlig gis til forfatteren med det
bidraget som skiller seg mest ut i amerikansk litteratur for barn på
engelsk i USA i det året. Det er ingen grenser for bokens karakter bortsett fra
at det må være et originalt verk. Æresbøker kan nevnes. Dette skal være bøker som
også virkelig skiller seg ut.

2. Prisen er begrenset til forfattere som er bosatt
eller er statsborgere i USA.

3. I sin overveielse skal komiteen bare se på de bøkene
som i følge de spesifiserte betingelsene er passende for prisen.

Ser du punkt to? Jeg er bosatt i USA. Ta det med ro.

Noen få sendte meg lenken til http://www.37signals.com/svn/posts/1392-carbon-copies-i-write-dead-people - blyanter laget av døde mennesker. Jeg trodde blyanter var grafitt, ikke bare gammel karbon, og jeg lurer på hvor godt man faktisk kan skrive med døde mennesker. Men jeg liker idéen.

En videoanmeldelse av Coraline som jeg ble tilsendt: http://kidsknowstuff.com/2008/11/coraline-by-neil-gaiman/

En påminnelse om at mange av butikkene jeg signerte i på den siste turneen fortsatt har signerte utgaver av The Graveyard Book igjen (og noen steder andre bøker) - og her er en onlinebutikk som også har noen signerte utgaver.

Todd Kleins blogg har detaljene om den neste plakaten - med et annet innlegg med flere detaljer på http://kleinletters.com/Blog/?p=2268. (Jeg må signere den andre utgaven av min Todd-plakat i dag... Grønt Blekk høres fint ut.) Den har også bildet av det faktiske coveret til Absolute Sandman 4 (i motsetning til den på Amazon).

Sånn. Nok for denne gang.

Ser uklart rundt seg...

2008-11-13T16:49:00.000+01:00

Jeg kom hjem halvannen time etter at bursdagen min var over. Brukte mesteparten av gårsdagen til å sove - jeg husker i det minste ingenting av gårsdagen annet enn det øyeblikket da jeg kikket ut av vinduet og oppdaget at det måtte ha snødd en stund og at jeg ikke hadde lagt merke til det, og at jeg så på Sarah Jane Adventures med Maddy mens jeg sa dialogene noen sekunder før karakterene sa dem, med rett tonefall og alt, noe som gjorde Maddy mistenksom og fikk henne til å lure på om jeg hadde sett episoden før, hvorpå jeg måtte forklare at nei, jeg visste bare hvordan det var.

Jeg har hauger av lenker å poste og etiketter som må lukkes, men jeg tror jeg sparer det innlegget til senere i kveld og går heller en tur med hunden i snøen nå: Jeg innså denne morgenen (da jeg var hos tannlegen og fikk tilpasset en ny munngummi for søvnapneen) at jeg har vært på farten siden juli og at utmattelsen min er min egen dumme feil, og at Neste År, bortsett fra der det er uungåelig, eller hvor jeg allerede har takket ja, så skal jeg være på mer eller mindre ett sted og skrive.

Miriam Berkley (http://www.publishersmarketplace.com/members/MiriamBerkley/) fant noen bilder hun tok av meg da Sandman begynte. Av og til virker det ikke som det er tjue år siden det første bilaget av Sandman kom ut. Og så ser jeg et bilde av meg hvor jeg bare er 28 år, og så viser det seg at hvert eneste minutt og år har passert.

(Meg for tjue år siden, hvor jeg har på meg den første av mange skinnjakker.)

Helt siden the Compleat Death ble annonsert har folk skrevet inn og spurt hvorfor det ikke er en Absolute-utgave. Folk liker virkelig Absolute Sandmanene (og da jeg leste gjennom Absolute Sandman volum 4 i går kveld, hvorpå jeg ble veldig imponert over både størrelsen og detaljene - spesielt over reproduksjonene av Michael Zullis kunst i The Wake, som er fantastisk - forstod jeg hvorfor). Og fordi folk fortsatte å skrive inn til meg og spørre om den begynte jeg å lure på hvorfor vi skulle ha en utgave i en annen størrelse og form enn Absoluttene. Jeg snakket med folkene hos DC om det for ikke så lenge siden (spesielt siden det, etter både den kommersielle og kritiske suksessen med Absolute Sandman, begynte å gå opp for dem at det kanskje ville være en god idé å holde dem i samme format) og, i siste mulige øyeblikk, bestemte Paul Levitz at utgavene skulle være konsekvente for å holde meg - og forhåpentligvis deg - gladere (tusen takk, Paul). Så det kommer ingen Compleat Death i mars, men det kommer en Absolute Death senere det året...

Pickles og pærer

2008-11-10T17:03:00.000+01:00

Opptredenen lørdag kveld var fascinerende. Jeg hadde ikke vært på øvelsen, så jeg hadde ingen idé om hva jeg kunne forvente. Det var hovedsaklig åtte glimrende stemmeskuespillere (jeg skulle gjerne nevnt dem alle her, men jeg tok ikke noe program) som opptrådte på hver sin side av scenen mens panelene dukket opp på en stor skjerm. De gjorde "Tre september og en januar" (historien om keiser Norton) og "Gullgutten" (Prez-historien), og de gjorde det utrolig bra. De fikk meg til å lure på hvordan det ville vært å prøve å lage en større historie i samme format - kanskje "Dukkehuset" eller "Et spill av deg". Jeg er ikke sikker på om alt fungerte, men mesteparten gjorde det, og det som ikke gjorde det kan fikses...

Og på søndag sov jeg til jeg våknet. Noe som var en vidunderlig, gladgjørende ting.

...

Argh. Og det var så langt jeg kom på denne gårsdagen (søndag)

Så den beste delen var Chip Kidd som intervjuet meg på 92nd St Y. Det beste intervjuet noen sinne - delvis fordi det var den aller siste tingen på turnéen (hurra) og delvis fordi Chip er en genial intervjuer. Han er morsom og smart og lager en komfortabel setting å bli intervjuet i - jeg vet ikke hvordan jeg ellers kan forklare det. Hvis du jobber for TV og trenger en intervjuer så burde du ansette Chip Kidd. (http://www.goodisdead.com/index.php?/chip_who/)

Så var det en signering som varte en lang stund, men på den annen side så holdt jeg meg selv gående med tanken på at det var den siste på turnéen - og alle var utrolig hyggelige... men jeg var passe ødelagt på slutten, og veldig glad for at det var over.

Min Nokia N73 begynte sporadisk å slå seg selv av i forrige uke. Den synes nå å ha sluttet med det. Når jeg kommer hjem skal jeg prøve å oppdatere sofwaren, men jeg er ganske sikker på at det er på tide med en ny telefon. (Jeg håper at G1 som Google tilbudte seg å sende meg ligger å venter på meg når jeg kommer hjem i kveld...)

Og tusen takk for all bursdagsgratulasjonene - alle de individuelle og de på http://www.groupcard.com/c/neil_gaiman...

Og før bursdagen min er over, så skal jeg hjem. Hurra.

fra Logan flyplass

2008-11-10T16:23:00.000+01:00

Skal vi se. Jeg holdt praten i Las Vegas (som var enormt morsomt, spesielt S&S-delen. Forresten, for de av dere som var der, så sjekket jeg og nyheten jeg nevnte fant ikke sted hverken i Pittsburgh eller Detroit, men i Philadelphia). Etterpå ble jeg dratt med til et rom på toppen av et kasino hvor jeg ble sittende ved et nytt bord og signere mer bøker for folkene som hadde betalt og hjulpet til med bokfestivalen, og for de som hadde punget ut for en dyr billett. Det var ganske likt en vanlig signering bortsett fra at ingen kunne høre noe grunnet den høye musikken, så hvis jeg signerte en bok til Brian og du egentlig het Ryan... eh, unnskyld.

Så tilbragte jeg resten av dagen på et fly. (Jeg skulle egentlig jobbe. I stedet, i noe som synes å være et gjentagende refreng i denne bloggen, sov jeg.) I går kveld så jeg Thea Gilmore og Nigel Stonier spille med Joe Jackson (de var fantastiske), og fikk møte Egan, sønnen deres, igjen: han er nå større og blondere.

Nå taster jeg på Logan flyplass - jeg har flydd opp hit på grunn av en familiebegivenhet. Jeg satser på at alt går etter skjemaet og at jeg kan rekke dette (min fetter Scotts bar mitzvah) og klare å komme meg tilbake til New York tidsnok for kveldens begivenhet. Jeg vedder på at jeg klarer det. Det gjør bare dagen mer spennende.

Charlie Fletcher gjorde et slikt intervju i Skottland i forrige uke som fikk meg til å bli bekymret for at han ikke ville ha nok intervjumateriale siden vi brukte hele tiden på å plapre. Jeg hadde ikke behøvd å bekymre meg - inetrvjuet hans finnes her http://living.scotsman.com/features/Neil-Gaiman-interview-One-foot.4674238.jp, men jeg tror han ville satt pris på at dere visste at han ikke laget overskriften.

The Dangerous Alphabet forvirrer New York Times-anmelderen (vel, hun beskriver den som "morsom, skummel og forvirrende på en gang"). "Humoren synes å være mer for eldre barn enn utgiveren har anbefalt "5 og over". Kall meg gjerne fisefin, men jeg kommer ikke til å lese ordene "Q is for Quiet (bar one muffled scream)" for ungen min i barnehagen i nærmeste fremtid", sier hun. Likevel virker det som om det er en slik blandet anmeldelse som lar folk som ville likt boken få vite at den finnes der ute...

Her er hele versjonen av Manchesters Creepy Doll (selv om jeg er litt usynlig av åpenbare grunner):

Til slutt en artikkel om kveldens begivenhet i New York (og litt om morgendagens begivenhet) i tillegg til et intervju med Charles Brownstein hos CBLDF:

http://blog.wired.com/underwire/2008/11/neil-gaiman-com.htm

fra las vegas

2008-11-08T13:14:00.000+01:00

Gjorde nettopp en hyggelig signering - bare omtrent femti personer, som betydde at jeg fikk tid til å prate med hver enkelt og tegne i bøkene deres, beundre tatoveringene deres og så videre. Veldig trivelig.

Takk til alle som stemte. Jeg pensjonerer meg nå fra Kjekkeste Pappa Blogger og andre Blogitzer-kategorier.

En morsom stripe av Michael Chabon og meg på http://www.lasvegassun.com/news/2008/nov/06/comic-book-literature-unmasked-festival/. Jeg liker hvor søvnig jeg ser ut og vår veldig våken han ser ut. (Det gjør meg litt trist at når jeg drar fra Las Vegas så ankommer Michael, og at vi da går glipp av hverandre på denne turen. Han er en av verdens beste mennesker å prate med.)

Et intervju med meg på The Scottish Book Trust: http://www.scottishbooktrust.com/

Min Emmy-vinnende-skribent-venn Michael Reaves snakker om hvor mye han hater meg i bloggen sin. Men jeg linker til hele bloggen og ikke bare til innlegget (det heter "Hvorfor jeg hater Neil Gaiman" og er lett å finne) fordi alt er fascinerende: Michael sloss mot Parkinsons sykdom og snakker om det og andre ting. http://waretheblog.blogspot.com/

...og her er en liten sak som kanskje kan hjelpe dere å forstå hvorfor jeg var i Kina i september. Jeg vet ikke om dette er den endelige tittelen (sannsynligvis ikke) og de siste bøkene kommer sannsynligvis til å være basert på denne bloggen (på teorien om at av de 1.212.333 ordene jeg har skrevet siden jeg begynte så kan det hende at noen av de er interessante for verden. Jeg tror én delvis skal handle om skriving) og i tilfelle noen lurte så betyr ikke dette at jeg nå skal skrive tre faktabøker; det blir sannsynligvis en faktabok, en roman for voksne, så en for alle aldre, så en faktabok til...

Og mer om temaet fra MTV: http://splashpage.mtv.com/2008/11/06/neil-gaimans-tells-of-his-adventures-in-china-with-a-monkey-on-his-back/

...

Michael Crichton er død. Jeg leste og likte noen av bøkene hans (for det meste de før 1980), så noen av filmene, og den første sesongen av ER; jeg har ingen gode anekdoter eller innsikt - vi snakket sammen for noen år tilbake på en Harper Collins-fest. Jeg likte ham og herregud den mannen var høy. Han tårnet over et rom med forfattere som om vi var barn. Hos Guardian skriver Maxim Jakubowski en mye bedre verdsettelse enn det, og jeg forstod hva han mente da han sa:

vi delte engang en heis i Random House-bygningen i New York omtrent for omtrent 15 år siden, og jeg var altfor sjokkert over høyden hans til å itrodusere med selv fordi han var tvunget til å bøye seg 90 grader for å passe i heisen.

...

Dave McKeans "Mytologiske skapninger"-frimerkene skal komme ut i juni neste år i følge hjemmesiden til Royal Mail. (Jeg skrev kortkort-historier som skal følge med dem.)

...

Hvis du er i Storbritannia kan du høre meg lese på podcasten til audible.co.uk (men ikke hvis du ikke er der).

Og Keplerne videointervjuet med (mens jeg signerte bøker) og gir bort en gravstein...

Å huske kull til Newcastle

2008-11-06T14:38:00.000+01:00

I en Minneapolis flysalong på vei til Las Vegas, på fyrverkerikvelden. Som synes passende på en måte.

HALLO

Neste gang, kan du vær så, vær så, vær så snill å ikke forklare hvordan du flytter en bikube. Jeg ville da nemlig aldri ha innsett at du faktisk hadde på deg et birøkterantrekk og ikke gikk rundt omkring i byen i et gigantisk biekostyme.

Takk!

Ok. Unnskyld.

Kjære herr Gaiman (eller menneskene som passer på ham),
Jeg ble nettopp ferdig med å lese The Graveyard Book, som jeg syntes var fantastisk. Mens jeg leste den så tror jeg imidlertid at jeg kom over en liten tabbe som du kanskje burde ordne opp i:
I kapittel 5, hvor Bod snakker med den grå damen, sier hun:
"Han er øm nok til å bære de største av dere av gårde på sine brede rygg og sterk nok for de små av dere også!"
Ordene sterk og øm må da ha blitt byttet om? Med mindre byttingen har en poetisk mening som jeg ikke har fått med meg.
Jeg håper dette hjalp på en liten måte. Boken jeg leste var voksenversjonen i hardback, ISBN 978-0-7475-9683-7, feilen var på side 161, hvis det hjelper mer.
Takk for at du gjør verden et hakk hyggeligere med ordene dine.
Yonatan

Det er idéen om "menneskene som passer på meg" jeg liker.

Og det er ikke en skrivefeil er jeg redd. Det er det hun sa. Du må nesten ta det opp med henne når du treffer henne.

(Noen sendte meg en fabelaktig liste over skrivefeil i Neverwhere - takk!)

Kjære Neil,

Det at du nevnte NaNoWriMo fikk meg til å delta for første gang. Jeg er nå den stolte skaper av 6686 ord (som fortsatt teller), en magisk skog, en foraktet hovedperson, og et ekorn som heter Nimrod. Jeg ville bare takke deg.

Tilbake til eventyret.

Bare hyggelig.

God morgen, Neil,
Fordi dagen i dag er slik en monumental dag i amerikansk historie, så lurte jeg på om du stemte. Mer spesifikt lurer jeg på om du er en amerikansk statsborger (og kan du stemme?) og horfor du flyttet hit i utgangspunktet fra ditt hjemland England? Få deg masse søvn!

Tricia

Nei. Jeg er fortsatt engelsk og kan ikke stemme under amerikanske valg. Jeg kan imidlertid stemme i Storbritannia, og av og til gjør jeg det.

Angående hvorfor jeg flyttet så er det forsvunnet et sted i historien, men jeg tror det var mest fordi jeg likte huset.

Ønske vedrørende det å gifte seg med fiksjonskarakterer:

Bare i tilfelle typen i Japan får loven forandret vil jeg være førstemann, så... (tar et dypt innpust)

Kjære herr Gaiman kan jeg være så snill å få gifte meg med Silas?

Takk i spenning,

Liz Taylor.

Men hvis du kan gifte deg med fiksjonskarakterer, så... vel, så klart du kan gifte deg med Silas. Men det kan alle andre også. Og, vel, det kunne vært bigami eller trigami eller googlami involvert her. Det er alt jeg har å si. Og så måtte du spurt ham selv, ikke meg.

Kjære Neil, mens du hopper rundt så lurer jeg på (med tanke på din fortid med å hoppe rundt mellom glattbarberthet og slurvethet) om du kunne tenke deg å si i fra om denne siden som oppfordrer folk til å gro bart i november for en god sak:

http://www.movember.com/

Barter er, tross alt, "en av de beste tingene du kan ha i ansiktet" og er frontet av barter som Frank Zappa, Mark Twain og G.K. Chesterton, og blir til og med bedre når de blir brukt for en god sak.

Nei. Tro meg. Nei. Det er noen ting som aldri burde sees av noen, og meg med bart er en av de tingene. Jeg har sett det fra tid til annen i speilet når jeg har barbert bort skjegg, og jeg grøsser bare av å tenke på det.

Siden du ofte har sagt at ingen la merke til det da Violent Cases falt i pris, så vil jeg påpeke at jeg har lagt merke til at Coraline audioboken har falt bemerkelsesverdig i pris, fra $22 til $9.99, så, hurra!
- Shield

Absolutt hurra.

Det er den nye "Filmkobling"-utgaven, selv om det er samme boken, med meg seom leser samme historie.

De har fortsatt noen av de gamle audio cdene (med Dave McKean-kunsten) på Amazon, med en heftig rabatt, men ikke fullt så heftig. Jeg tror det er djeg en første årsbestelisten den har kommet på. (Og takk til Amazon som holder den på -40%.)

Hei Neil
Da du var tilbake i britannia kan du umulig ha unngått å få med deg den bisarre furoren over Jonathans radioprogram med Russel Brand. Jeg vil bare vise min støtte for Jonathan. Han er en utrolig morsom mann, og hvis de tar ham av luften permanent så vil i hvertfall ikke jeg høre på BBC radio lenger. Jeg vet han er en venn av deg så tenke jeg skulle fortelle det videre.
Hilsen
Helen

Det var bisart, en veldig liten storm i en tekopp blåst opp til en monsun av Daily Mail - jeg oppdaget at jeg var enig med Charlie Boker i Guardian: http://www.guardian.co.uk/commentisfree/2008/nov/03/jonathan-ross-russell-brand. De gjorde noe dumt. Det burde ikke blitt sendt. De sa unnskyld til Andrew Sachs, som godtok unnskyldningene deres, og forklarte offentlig at de var artister, og han var ferdig med det. Og så begynte ropet om blod å bli høyt da statsministeren kom på banen. Snart befant Jonathan og Russel seg i skjærsilden. Jeg er nødvendigvis partisk fordi Jonathan er vennen min, og han har vist seg å være en veldig god venn opp gjennom årene; han er også en som hele tiden ser komikk (se http://www.youtube.com/watch?v=a8NxWnMhlso for å se meg oppdage fellene ved å dele ut priser på scenen sammen med han), men å se de virkelige nyhetene full av Jonathan - og Andrew Sachs - og den satanske horen... var bare idiotisk. (Hvis du ikke var i England eller Skottland eller Wales så har du sannsynligvis gått glipp av dette og aner ikke hva jeg snakker om. Og det er kanskje like greit.)

***

Der. Jeg gikk på et fly, fløy til Las Vegas, oppdaget at Penn og Teller gjorde en "foretningsgig" på hotellet mitt, så jeg spiste litt sushi og gikk for å lete etter dem. Jeg gav Penn (som gjerne vil ha bier) voks fra mine kuber og snakket om biehold før de fortalte meg alt om Las Vegas' trylleverden, hvor de blant annet beskrev et show de nettopp hadde sett med en så hissig fryd at å høre deres beskrivelse måtte være bedre enn å se det faktiske showet. Så opp til rommet for å skrive. Hvor jeg er nå.

Hvis du husker Beanworld, eller om du ikke gjør det, så gå og les intervjuet med Larry Marder på http://thedailycrosshatch.com/2008/10/24/interview-larry-marder-pt-1-of-3/ (og Larrys blogg er på http://larrymarder.blogspot.com/). Larry og jeg var venner i årevis, sluttet å være venner da alt McFarlane-tullet stod på, da han jobbet for Todd og ikke laget kunst, hvorpå vi ble venner igjen da han sluttet å jobbe for Todd og begynte å lage tegneserier igjen.

En utrolig intervju med den utrolige Lisa Snelling på
http://www.stainlesssteeldroppings.com/?p=1016.

En anmeldelse av første utgaven av P. Craig Russels Sandman: Drømmejegerne på
http://goodcomics.comicbookresources.com/2008/11/05/sandman-the-dream-hunters-1-review/

Hvis du er i Vegas, kom og se praten i morgen kveld - detaljer på
http://lasvegascitylife.com/articles/2008/11/05/news/local_news/iq_24916214.tx

For det meste skrevet i går egentlig

2008-11-05T16:52:00.000+01:00

Jeg har måttet ty til sengen, lik en ung kvinne i en victoriansk roman som er kraftig angrepet av depresjon. Når jeg er våken skriver jeg imidlertid Batman, noe unge damer i Victoriatiden sjelden gjorde. Det er bare for i dag. I morgen kommer jeg til å være oppegående og hoppe rundt omkring, og på onsdag kveld flyr jeg til Las Vegas for festivalen. Men i dag er min fridag. Jeg nyter at jeg ikke skal noen steder i det hele tatt, at jeg ikke skal signere noe, og at jeg heller ikke trenger å holde meg våken.

Kjære herr Gaiman,

For Guds skyld, kan du slutte å sutre over at du er trøtt?

Hilsen
Cillian

Godt poeng. Problemet er det at denne bloggen også er en dagbok som blir skrevet i virkelig tid, og når jeg er på turné så blir bloggetid vanligvis tatt ut av sovetid og da er som regel trøtthet det jeg tenker på. Så det blir blogget om. Hvis du går bakover i tid i bloggen vil du se at det er noe som gjentar seg hver gang turnésesongen er her. Hvis det plager deg så er det nok best at du slutter å lese bloggen mens jeg er på turné... men husk: turnésesongen er nesten over.

Det er som når en ny bok kommer ut og jeg bare vil lenke til de mer interessante anmeldelsene og intervjuene og noen ganger bestselgerlistene. Ganske snart ville folk skrevet inn til meg og sagt at de likte bloggen da den ikke prøvde å bevise noe, men nå har den bare blitt en pågående liste av anmeldelser og nevnelser av plasseringer på bestselgerlister og sånt noe, som bare betyr at det er Bokutgivelses(eller verre: Filmslipp)sesong, og at det også kommer til å gå over og at jeg så kommer til å gå tilbake til å skravle om matlaging eller bier eller farene ved å lagre bøker eller heksekaker eller noe: historien om The Graveyard Book går fra at jeg babler om den tingen jeg skriver, og viser bilder av den håndskrevne utgaven, til utgivelse, hvordan den blir anmeldt og intervjuene er den del av bloggen en stund, før den så blir skylt av gårde med tidshjulet. Eller på tidshjulet, hvis vi tror det er en sjanse for at den kommer tilbake igjen.

***

De asteriksene indikerer en pause mens jeg tok på meg en biedrakt over pysjamasen, gikk ut, sammen med en assistent og en Hans, for å flytte en bikube i mørket. (En fornuftig tid å flytte en bikube på siden alle biene da har kommet hjem for natten.) (Lorraine forteller historien på http://lorraineamalena.blogspot.com/2008/11/moving-hive-in-dark-one-evening.html og hun gjør det morsomt og interessant. Inkluderer også et håndfull fotografier jeg tok av henne og hunden, som også hjalp til.)

Så så Maddy og jeg den første episoden av den nye sesongen av Sarah Jane Adventures. Flere episoder ankom huset i går, overrakt av en mystisk DVD-forhandler, og som et takk han ikke ba om gav jeg ham en kopi av David Gibbons' bok Watching the Watchmen. Jeg hadde fått tilsendt en hel eske av dem fordi jeg hadde en tegning i boken, en liten vits jeg gav til Dave Gibbons for omtrent 22 år siden. Dette forteller meg at Dave Gibbons er en mye mer organisert person enn hva jeg er.

Watching the Watchmen er designet av Chip Kidd, som er genial, og som skal intervjue meg på intervjuet og signeringen neste søndag på 92nd St Y. (Detaljer på http://www.92y.org/shop/event_detail.asp?productid=T-LC5AE04 - og noen skrev inn og sa at selv om gater er nevnt i denne begivenheten, så blir det aldri nevnt hvilken by den skal holdes i. Jeg antar at dette betyr at New York er byen og ikke trenger noen introduksjon eller noe. Men det er New York.)

***

Riktig. Jeg blogger nå nede, fortsatt iført pysjamas, men nå uten biedrakten. Denne artikkelen om Orson Welles's WAR OF THE WORLDS-sending var fornuftig. En av gangene hvor virkeligheten er bedre enn historien fordi det betyr at mennesker er mer mentalt stabile enn vi ble fortalt at de var, og det er bra.

På den annen siden; en mann i Japan vil at loven skal forandres slik at han kan gifte seg med en fiksjonsfigur.

...

Du kan se meg bli intervjuet av Jessa Crispin i Chicago for et noen uker siden hos Bookslut: http://www.bookslut.com/features/2008_11_013672.php

En Graveyard Book anmeldelse i The Financial Times:

et fengslende arbeid, lett som frisk oppgravet jord, hjemsøkende som
inskripsjonen på en gravstein.

En annen i The Spectator:

Dette er en vakkert konstruert bok, i noe som virker som er hendelser i
guttens liv som bygger opp til et strukturert plott med en tilfredsstillende
avslutning; og Bod er en sjarmerende helt - modig, omtenksom og høflig i en stil
som dekker flere hundre år. Viktigst av alt er dette en bok som handler om å
vokse opp og om livet.

Kulere enn the Spectator og til og med FT er en anmeldelse fra den udødelige Scaryduck som til og med anbefaler sitt eget på-baksiden-av-boken-sitat:

18/20: Billie Piper som rir på en rom-hopper ned en brolagt gate
En hyggelig artikkel fra MTV om Amanda Palmer og jeg, og så klikket jeg på den neste lenken, leste hva Frank Miller har sagt om Spirit-filmen sin og bestemte meg for å droppe den med utgangspunkt i beskrivelsen hans. Jeg er imidlertid fortsatt glad for at jeg får en masse mennesker til å lese The Spirit som aldri ville ha plukket opp eller hørt om Will Eisners fantastiske tegneserie på en annen måte. (Du kan lese om hvordan jeg først kom over The Spirit på http://journal.neilgaiman.com/2005/01/spirit-of-seventy-five.asp).

***

De asteriksene var jeg som sov for så å våkne opp med solen i ansiktet på en nydelig valgdag i november. Om et minutt skal jeg komme meg ut av senga og, eh, hoppe rundt. Eller i det minste ta en dusj, kle på meg, og så gå ned for å undersøke verden. Forrige valgdag holdt jeg på å skrive "Sunbird" for å prøve å tenke på andre ting. Denne gangen er jeg interessert, men ikke så interessert at jeg, som en e-post fra DirectTV anbefalte, har tenkt til å følge med på 8 store kanaler samtidig på The Election Mix Channel, noe som i mitt univers er hva de dømmer deg til en evighet av hvis henging ikke har den etterlengtede effekten.

Så. Mine bevegelser denne uken...

Torsdag kveld snakker jeg på Las Vegas bokfestival. Detaljer på http://www.lasvegasweekly.com/events/2008/nov/06/3557/

Tilbring en kveld med Neil Gaiman på Clark folkebibliotek.
Fantasy-forfatteren og tegneserieskribenten har skrevet om nok hemmelige
sivilisasjoner og alternative univers til å ha en rimelig god idé om hva som
burde gjøres ved en eventuell global kollaps. Hør hans stikkord for åpningen av
dette årets Vegas Valley bokfestival, og spør ham så etterpå hvordan du kan
rømme til Faerie når aksjemarkedet går av hengslene.

I tilfelle noen skulle lese dette om et år eller noe fra nå, så er det en journalist som prøver å dra en vits, tror jeg.

Det er også en signering den torsdagen...

Signeringen finner sted klokken 13.00 på 5th Street School (401 S. Fourth
St.). Deltagere kan ta med en ting hjemmefra og hva som helst som er kjøpt på
siden. Hvis folk klarer å komme seg dit så vil signerte bøker fortsatt være
mulig å få tak i ved inngangen kvelden for begivenheten.

Vegas Valley-festivalen inkluderer også en tegneseriefestival på lørdag. Se http://www.lasvegasnevada.gov/Publications/16668.htm og lenkene der for detaljer.

Så på lørdag kveld er det en CBLDF-begivenhet i New York. Jeg har aldri deltatt på en som denne før: skuespillere skal fremføre enorme Sandman-paneler som dukker opp bak dem. Bare hundre billetter... http://www.cbldf.org/pr/archives/000374.shtml har detaljer.

Denne veldig spesielle kvelden vil bringe to av seriens mest kjære historier
til livet ved hjelp av en multimediapresentasjon som ekter tegneserier med live
teater.

Noe som høres ineterssant ut. "Tre september og en januar" og "Gullgutt" (Prez-historien) er Sandman-historiene. Jeg kommer til å være der og si noen ord, men skal i hovedsak holde meg i publikum.

Så er det Sandmans tyvende bursdag i New York på søndag kveld . Det er den jeg nevnte over, med Chipp Kid som skal intervjue meg. På 92nd Street Y. Som er i New York. (Begge de ovenstående begivenhetene krever billett.) Denne uken på Y: Roseanne Barr og Neil Gaiman.

Så drar jeg hjem. Og skal være helt ferdig med å reise akkurat i tide for å se at været blir kaldt, og vil endelig få tilbragt litt tid sammen med RoboPanda...

Creepy doll

2008-11-03T15:01:00.000+01:00

Hjemme. Veldig trøtt, men glad for å være tilbake. Det er en sen-høstaktig indiansk sommer og jeg håper den varer et par dager til...

Her er Creepy Doll i Manchester, fra like før det andre verset (når et rop har gått ut til alle bestselgende forfattere av grøsserfiksjon i publikum om å gjøre dem selv kjent og jeg har snublet opp på scenen) til slutten.

Og her en mye bedre versjon av låta, uten en overspillende forfatter, men med ukulele...

...

Og du kan laste ned Bob Edwards show podcast hvor jeg snakker om The Graveyard Book, her på http://www.bobedwards.info/ftopic811.html&sid=547e312f3fd336f107fe4158532be023

De siste dagene

2008-11-02T12:13:00.000+01:00

Jeg holder på å komme tilbake til verden igjen. Det er enorme mengder med e-post som venter på meg, hvor av noe helt sikkert kommer til å bli oversett, og hvis du har sendt meg en viktig jobbrelatert e-post og det kan virke som jeg har oversett den, så vent et par dager og send den igjen.

Det originale oppsettet for denne uken var veldig bra. Det var da vi oppdaget at mandag var en helligdag i Dublin, og Dublin ble flyttet fra mandag til torsdag, at ting ble umulige, men ingen av oss la merke til det, så jeg endte opp med å gjøre uka med omtrent fire timers nattesøvn, og gårsdagen begynte klokken 6 med meg på frokost-tv i Dublin før jeg fløy til Storbritannia og ble intervjuet, signerte esker med bøker, drakk te, før jeg gjorde en opplesning. Jeg var litt gretten på opplesningen, mest på grunn av mangel på søvn. (Jeg oppdaget at det ikke var noen god idé å la mobiltelefonen din ringe når jeg leser og er gretten og trøtt. Det er heller ingen god idé å ta bilde etter bilde når lyset i bygningen er dempet, lyden på digitalkameraet ditt er altfor høy, og jeg er på vei mot en spennende del.) Jeg signerte i mange, mange timer for mange mennesker.

Falt i søvn fult påkledd på hotellsengen på et tidspunkt.

I dag var et møte om The Graveyard Book muligens film en dag, besøk hos venner og familie, og en tur for å se det siste French and Saunders showet på Drury Lane, hvor jeg fikk fortelle Dawn at jeg virkelig likte hennes brevbok, "Dear Fatty". Noe jeg gjorde.

Jeg har et nesten uendelig antall etiketter åpne og skal liste opp så mange jeg kan, slik at jeg kan lukke dem og få opp farten på datamaskinen:

Et M is for Magic gresskar: http://www.flickr.com/photos/75966475@N00/2979008524/

Aint It Cool ser 30 minutter av Coraline-filmen. Det gjør også CHUD.

En intervjuer i Wales spurte meg om det at Richard Dawkins prøver å få barn til å slutte å lese eventyr. Så sendte en venn meg en Daily Telegraph artikkel som viste at han har gått over streken. Det rare med artikkelen er at sitatene fra professor Dawkins ikke sier det artikkelen sier at han sier, hvis dere skjønner hva jeg mener, og sitatene i seg selv virker ganske blottet for kontekst, som om han svarer på spørsmål vi ikke kan se. Rart.

Bookwitch snakker til meg i Edinburgh.

Snik deg over til Black Phoenix Alchemy Lab og sjekk ut de foreløpige luktene i Graveyard Book-serien deres: http://www.blackphoenixalchemylab.com/graveyardbook.html

Det var en falsk bokhylle som inspirerte en utgave av The Lifted Brow. Sanger og dikt og historier og mer til, alle med titler på titler av bøker i en falsk bokhylle. Min sang på den, Bloody Sunrise, er å tak i nå på http://www.saidthegramophone.com/archives/you_could_beat_him_with_a.php for en stund i hvertfall. Den blir sunget av Claudia Gonson.

En CBLDF begivenhet lørdag 8. november. Detaljer her. Tegneserier vil bli presentert. Jeg kommer til å være i publikum, men skal ikke fremføre.

Her er jeg på Borders' hjemmeside hvor jeg har på meg jakken som Jonathan Coulton gav meg. Det ser ikke ut som jeg går inn for en boikott.

Et langt SFX-intervju av Jayne Nelson med meg begynner på http://www.sfx.co.uk/page/sfx?entry=neil_gaiman_exclusive_part_1

A.S. Byatt og jeg snakker om spøkelseshistorier og slikt på BBC World Service: http://www.bbc.co.uk/worldservice/arts/2008/10/000000_strand_thursday.shtml

En noe pussig Graveyard Book anmeldelse (avsløringer, antar jeg, men omtrent like pålitelige som beskrivelsen av været i begynnelsen): http://www.metro.co.uk/metrolife/books/article.html?The_Graveyard_Book_follows_in_the_footsteps_of_Harry_Potter&in_article_id=378314&in_page_id=28 og en mye mindre pussig: http://www.computercrowsnest.com/articles/books/2008/nz13226.php Og en til: http://www.thebookbag.co.uk/reviews/index.php/The_Graveyard_Book_by_Neil_Gaiman

En utrolig anmeldelse av boken i the Independent. Fra tittelen og videre bærer The Graveyard Book sin hyllest til Kiplings Mowgli lett, men den behandler triumfene og terrorene ved å vokse opp med likesinnet respekt og har en liknende fryd i historiefortellingen. Den er forsiktig veid mellom mystikk og avsløring, jakt og ettertanke, banalitet og tvers i gjennom galskap: en heseblesende kidnapping midt på natten med gjenferd kalt ting som hertugen av Westminster og den trettitredje presidenten av USA, og det flyktige øyeblikket hvor de døde forlater kirkegården for å danse med landsbyboerne, er å bemerke. Og det er minst to punkter med tilstrekkelig skummelhet til å skremme selv den mest spenstige voksne.

Dette korte, mørke, bitre eventyret fortjener å bli en moderne klassiker innenfor barnelitteratur: den har mer mystikk, spenning og visdom i et enkelt kapittel enn alle såpeoperaene, tom akrobatikk og moralsk dogmatikk i de tusenvis av sidene med Potter-stæsj.

En kortere en i Sunday Times. Et herlig stykke av Amanda Craig i The Times Saturday Book Pages, med et bilde av meg hvor jeg leser på Abney Park kirkegård.

En Coraline strikkemønsterkonkurranse. http://ysolda.com/wordpress/2008/10/30/coraline-contest/

Og la. Jeg er en glede for folket, og synes det er en vidunderlig ting.

Ok. Senga. Jeg drar tidlig i morgen for å komme meg hjem.

En liten Halloween*overraskelse

2008-11-01T13:49:00.000+01:00

Nettnissen her!

Nok engang hopper herr G. kloden rundt, og det faller på meg å poste den siste godbiten om Coraline fra Focus Features.

I dag kommer Coraline-plakatene til kinoene! Men dere trenger ikke løpe ut for å se den, mine kjære, for jeg har den eksklusive sniktitten her!

Sjekk også ut den veldig skumle Coraline hjemmesiden og Focus Features innholdsrike Coralineside.

*= eller, for de av dere rundt omkring i verden som ikke feirer Halloween, se på det som en tidlig Allhelgensaftengave. Og LJ kommentatorer kan poste bilder av seg selv som helgener, photoshoppet eller i kostymer.

Søvnløs i Edinburgh og Manchester

2008-10-30T14:42:00.000+01:00

Gårsdagen er som en tåke. Jeg mistenker at det er fordi jeg stilte vekkerklokken en time for tidlig denne morgenen og ikke oppdaget det før jeg gikk ned i hotellobbyen, snublet ut i dagen og oppdaget at klokken bare var kvart på åtte, ikke kvart på ni, noe som betydde at jeg hadde fått omtrent fire timer med søvn, ikke omtrent fem. Jeg håper jeg kan sove på et fly eller i en bil på vei til Manchester i kveld.

Herlige intervjuer, herlig begivenhet, herlig signering (muligens bortsett fra den unge damen som besvimte i signeringskøen, men selv hun dukket opp på slutten og sa at hun følte seg mye bedre), og en herlig utrolig sen middag etterpå.

...

Stoppet der og snublet videre inn i dagen. Dro til The Main Street Trading Company i St. Boswells, Skotske Grenser, og snakket med omtrent førti tiåringer før jeg gjorde en aldri så liten signering. Butikken - en slags drømmebokhandel og en liten kafé - er ganske så nydelig, og det var en deilig pause fra alle de store begivenhetene å bare snakke med noen barn, svare på spørsmål og, senere, spise en bolle med smørnøtt- og squashsuppe. (Jeg mistenker også butikken for å være underlig magisk: du vil kanskje påstå at det var en tilfeldighet at Nick Sweeting fra Improbable Theatre Company var i butikken for å besøke foreldrene sine da jeg signerte der og at jeg nesten stakk innom for å hilse på ham i London på mandag uten at jeg rakk det, men det er en fortreffelig usannsynlig tilfeldighet.)

Jeg sov i bilen tilbake til Edinburgh og sov på flyet til Manchester.

Manchester var kjempe. Jeg var den første forfatteren på den scenen som fikk et åpningsorkester - to faktisk, siden Paul & Storm og Jonathan Coulton spilte en veldig kort konsert - en sang hver - for de som var der. Og jeg fullførte signeringen noen timer senere, hvorpå jeg spaserte til Jonathan Coulton-konserten akkurat i tide for å få med meg det siste ekstranummeret, "Creepy Doll", hvor jeg leste andrestemmen, overspilte som jeg fikk beskjed om og spilte tamburin.

Hva er det med tamburintingen egentlig? Jeg klarer å tilbringe hele livet mitt, lykkelig tamburinfri, og nå har jeg spilt på en på scenen foran folk to ganger i løpet av en måned. Ser jeg ut som en som ville blitt gladere av en tamburin?

Jeg møtte Leah Moore og John Reppion, så møtte jeg Paul & Storm og herr Coulton. Paul filmet meg for et merkverdig dumt hemmelig prosjekt de har på gang.

Óg - hurra for 24 timers romservice, selv om de var tomme for alt untatt irsk stuing.

Så. Senga nå for nok en natt med ikke nok søvn, så skal jeg opp og fly til Dublin.

Glemte nesten at Chip Kidd vil ha spørsmål: http://www.goodisdead.com/index.php?/journal/entry/mr_sandman_bring_me_a_dream/

Hvor jeg kommer til å være denne uken....

2008-10-29T11:54:00.000+01:00

En kjapp påminnelse - Jeg er i Edinburgh tirsdag kveld - 19.00
Church Hill Theatre, Edinburgh
Kapasitet: 300 - http://www.fidrabooks.com/events/ - billetter er £5 og gir £5 avslag på The Graveyard Book.

På onsdag er det Manchester -Whitworth hall, University of Manchester
Kapasitet: 650
Tidspunkt: 19.00 http://www.arts.manchester.ac.uk/martinharriscentre/mhceventspage.php?eventid=598
Pris: £7 (£5 for bevilgede og UoM studenter og ansatte)

På torsdag er det Dublin: torsdag 19.00
Eason Books
O'Connell St, Dublin http://www.eason.ie/events

Fredag er London, men det er utsolgt og det er venteliste...

Alle detaljer finnes under Where's Neil. Nå er det senga.

En kjapp påminnelse...

2008-10-29T11:47:00.000+01:00

Jeg prøver ut NaNoWriMo dette året for første gang. Jeg har aldri skrevet noe som er lenger enn et par sider, så jeg føler meg truet og opphisset på samme tid.

Jeg brukte det hendige søket for å se om du har skrevet om det tidligere (fordi det høres ut som en type ting du kunne gjøre), og visst nok så ser det ut til at du bruker den årlig. Men jeg kunne ikke se at den var blitt brukt hittil i år.

Skrivingen begynner på lørdag, så jeg lurte på om du kunne minne folk på å melde seg på.

Ønsk meg lykke til, og lykke til til alle andre som deltar!

Jeg antar at jegt trodde at alle visste om det. En dum ting å anta når jeg tenker meg om.

Men for de som ikke vet det... og burde: http://www.nanowrimo.org/ (Og min tredje ukes "puff"-prat fra i fjor. Hvis du skal skrive en roman så vent til Uke Tre. Det kan hende du trenger det.) (Jeg gjorde det da jeg skrev The Graveyard Book.)

London en søndag...

2008-10-29T10:38:00.000+01:00

Kveldens begivenhet var herlig og ganske liten - omtrent 75 mennesker, så signeringen etterpå var deilig og fri for stress. Et veldig interessant intervju av Naomi Alderman om tegneserier og bøker og jødedomhet og Will Eisner og sånne ting.

....

Jeg tror rare sosiale konvensjoner vedrørene privatliv begynner å vokse frem. Jeg sitter og skriver stille for meg selv i oppholdsrommet til hotellet mitt her i London. Tre meter bak meg sitter fire amerikanere og snakker og drikker kaffe. De er eldre og rike og er, i alle fall i følge samtalen deres, innflytelsesrike republikanere (eller i det minste pengegivere), og foretar seg noe som høres fryktelig ut som en post mortem på det fremtidige valget. Jeg burde skrive Batman, men jeg finner meg selv stadig lyttende til samtaler om hva en av dem sa til guvernøren i New York ("Jeg sa til ham; du styrer som en republikaner,"), Cindy McCains suksessrike aksjevalg og medisinske historie, mye om hvorfor John McCain burde hørt på dem og gått for Joe Lieberman som visepresidentkandidat, hvordan herremannen som står for mesteparten ev samtalens nøling i å selge (av alle ting) Marvel-aksjer nettopp fikk ham til å tape $160.000 på det rasende aksjemarkedet... det er ikke en slik samtale jeg ville forventet at folk hadde på et offentlig sted - eller, hvis jeg hadde plassert en samtale som det på et offentlig sted i en roman, så ville jeg ødelagt kredibiliteten for mange lesere. De virker overbevist om at ingen kan høre dem. Det er som å høre på at noen blir slått opp med av en kjæreste per telefon på et tog. Jeg lurer på om det offentlige rom eller det private rom forandres.

Jeg ble fascinert av historien om damen som skjærte en baklengs B inn i sitt eget ansikt og så hevdet at det hadde blitt gjort av en stor, slem, svart Obama-tilhenger. Jeg leste en linje i rapporten hvor det stod: "Hun var oppbragt fordi media gjorde dette til en stor, politisk sak." Vet dere, media får en hel masse med pepper, men jeg kan ikke la være å tenke at det ikke alltid er deres feil (medias reaksjon ville heller ikke vært så mye annerledes om en svart Obama-tilhenger hadde påstått at en mann med KKK-hette hadde skjært en baklengs J inn i hennes ansikt). Hva i all verden trodde hun kom til skje? Vel. Det personlige er politisk og jeg antar at i disse dager så er galningene politiske også.

Kjære Neil,
Jeg lurte på om du leste fansiden din på facebook (for de fleste tror at du gjør det), men kunne ikke finne noe svar på siden din.

http://www.facebook.com/pages/Neil-Gaiman/14937207023?ref=mf

Hilsen
James
Toronto, Canada

Jeg er redd jeg ikke gjør. Og Neil Gaiman Not the real Gaiman. An unofficial fan page. på Myspace... det er heller ikke meg. (Av og til får jeg sure meldinger fra venner som er overbevist om at det ér meg.)

Jeg er her på www.neilgaiman.com. Jeg er meg på Last.fm -- http://www.last.fm/user/neilhimself. Jeg er meg på Goodreads. Før eller senere kommer jeg til å være meg på librarything.

Hei Neil, jeg deltok på praten din om piratvirksomhet vs. ubemerkethet på fredag og ville gjerne stille deg et spørsmål, men var for nervøs og tilbragte dermed hele helgen med å ønske at jeg hadde spurt deg. I forbindelse med at Stephanie Meyer's skisse av Midnight Sun ble postert på internett før den var ferdig, lurte jeg på hvordan du ville følt det og hvordan du tror du ville reagert hvis noe du jobbet med ble lagt ut på internett før du hadde fullført det? Jeg vil også takke for en veldig interessant prat. Det fikk meg til å se på saken på en helt annen måte enn jeg gjorde tidligere.
Suzanne

Jeg hadde blitt utrolig gretten. Gretten i verdensklasse. Gretten av en annen verden. Noe av grunnen til at man lager kunst er at man ikke vil at noen skal se det før man er ferdig. Av og til vil man ikke engang at noen skal vite hva det er før det er ferdig.

Da første skisse av The Graveyard Book var ferdig fikk jeg en pussig beskjed på FAQen fra noen som hadde fått tak i en piratkopiert versjon fra innsiden hos Harper Collins og som klaget på en liten del av den. Jeg oppdaget at beskjeden var sendt fra en falsk e-postadresse, men viste seg faktisk å være nyttig siden personen hadde mistolket noe fullstendig, og da jeg innså hvordan de hadde mistolket det kunne jeg forandre på noe i kapittel 7 slik at ikke noen andre ville få samme problemet. Men det gjorde meg også bestemt på at neste gang noe blir sendt til en utgiver som førsteutkast, så skal det ikke gå lenger enn til utgiveren og redaktøren min.

Hei Neil. Kommer "Drømmejegerene" med Anano til å være med i bind 4 av Absolute Sandman? Eller kommer jeg til å ha fire kjempestore bøker med én bitteliten ved siden av de andre for en fullstendig samling?

Planen var i utgangspunktet bare å gi ut de fire originale bindene av Absolute Sandman. Nå er det snakk om en femte som skal inneholde både Drømmejegerene og Evige netter og muligens noe mer. Delvis på grunn av etterspørselen fra folk. Jeg tror ikke DC Comics har bestemt seg ennå.

Hei Neil,

8. august skrev du at du kanskje ville ha konkret informasjon angående Hill Houses ALDRISTEDS veldig snart. Har noe nytt kommet frem siden da?

Hilsen
Martin

En plan ble lagt slik at Hill Houses Neverwhere skulle bli utgitt i løpet av vår livstid. Jeg tror at vi for øyeblikket fortsatt venter på at Pete Schneider skal svare på e-posten sin. Jeg håper han gjør det snart.

...

Da jeg ble intervjuet av MTV forrige uke spurte de meg om hva jeg syntes om at Louis Laterriere hadde sagt at han gjerne ville lage en 1602-film, og jeg svarte at det hadde vært en morsom idé og at jeg gjerne ville sett den. Det ble da, underlig nok, en nyhetsoverskrift (Gaiman synes 1602-film er en god idé). På den seneste SPACE podcasten er det nevnt at jeg er interessert i å skrive manuset... som, siden det bare er snakk om hypoteser, jeg ikke hadde hatt noe i mot. Men nei, ingen har spurt, og jeg tror ikke jeg hadde vært interessert i å skrive en 1602-film. Men på podcasten kan dere høre meg bli intervjuet om 1602 i en bar...

Henry Selick og Travis Knight blir intervjuet av Silas Lesnick (en mann som har skrevet til meg og takket meg for at jeg økt antallet kule Silaser i litteraturens verden) på Shocktillyoudrop.com - han snakker også om hvordan det var å se den første halvtimen av Coraline på LA-visningen.

Her er en trivelig anmeldelse av audioboken til The Graveyard Book.

Et fabelaktig Locus-intervju med Ursula LeGuin er lagt ut hos Locus Online på http://www.locusmag.com/2008/Issue10_LeGuin.html. "Jeg tror at både science fiction og fantasy holder på å bli en del av det dominerende miljøet nå - jeg ville ikke at sjangersnobbethet skulle herske. Men det er en forskjell på hvordan du skriver science fiction og hvordan du skriver en realistisk roman eller en western, selv om rasene alltid har blitt blandet (som vi pleide å si). Jeg tror det forbedrer det dominerende miljøet, men jeg vet ikke om det forbedrer science fiction."

Lørdag? Allerede?

2008-10-28T16:26:00.000+01:00

Jeg hadde det veldig hyggelig på ORG i går kveld: snakket, og jeg nøt virkelig S&S-delen. Det er hyggelig å være beskytteren til en organisasjon med smarte medlemmer. http://www.openrightsgroup.org/ for detaljer, og fordi de kanskje legger ut en post angående praten jeg hadde.

Mange etiketter som må lukkes så...

Den franske presidenten prøver å forby en Sarkozy voodoo dukke.

Jenni Miller intervjuer meg for Premiere (hovedsaklig om Coraline).

Kingway-tunnelene er lagt ut for salg.

Da jeg var i Kina ble jeg fortalt av noen som hadde kjøpt en ny PC fra et offisielt firma der at de var overrasket over at operativsystemet ikke var offisielt godkjent av Microsoft. Du kunne kjøpe Windows operativsystem for en dollar i de fleste DVD-butikker. Microsoft slår nå tilbake, men i et land med millioner av datamaskiner hvor flesteparten av dem drives av illegale operativsytemer, blir de anklaget for "hacking" og "terrorisme". Fascinerende.

Tor.com snakker om Golden Wagner Bizettes Prince of Stories-bok og legger til en konkurranse hvor du kan vinne en signert Dave McKean-plakat.

Den tredje Todd Klein-plakaten (som jeg mistenker at kommer til å begynne med en C) (og kommer det virkelig til å komme 26 av dem?) har blitt annonsert av Tod gjennom bloggen hans. Den er laget av en kunstner, men denne gangen er det ikke en forfatter. Vil du vite hvilken? Gå og finn det ut...

En fin liten artikkel om Henry Selick og Coraline-filmen.

Avdøde Alan Coren blander Hemingway og Milne.

...

Neil, jeg sitter på en Newbery panel på biblioteket. Vi har et spørsmål. Er Graveyard Book skikket, siden kapittel 4 ble utgitt tidligere?

Jeg aner ikke, og jeg er hverken bibliotekar eller advokat, men etter å ha googlet Newbery Award-reglene, så ser den skikket ut for meg.

[Edit - det virker som om det er hva andre Newbuerysteder har bestemt også.]

...

En hyggelig anmeldelse i Guardian av The Graveyard Book:

"... det er vanskelig å tenke seg et mer vidunderlig og skummelt sted å tilbringe 300 sider.....Hver side er overfylt med oppfinnelser, både morsomme og skumle"

Og en minst like hyggelig anmeldelse i Times:

"Dette er den mest originale og rørende barneboken jeg har lest hele året, fantastisk illustrert av Chris Riddel. Gaimans arbeid er komponert med forsiktighet... det er en Halloween skatt som vil vare lenge etter at gresskarene dine har blitt fylt opp med tomme godtepapirer."

...

Stephen Merritt er intervjuet i Washington Post, og i lengden (tror jeg) The Colombus Despatch, eller snarere på bloggen deres, hvor vi lærer: Jeg har jobbet med en musikal av Neil Gaimans roman Coraline. Og jeg er én sang unna å fullføre den. Eller jeg var i alle fall det da jeg dro på turné. Én sang unna. Men jeg er fortsatt en sang unna, og jeg har gjort absolutt ingenting på den på denne turnéen. Ikke fordi jeg ikke har prøvd. Jeg har bare ikke noen idéer.

Og det har lukket det meste.

Bare et lite pip egentlig

2008-10-27T14:47:00.001+01:00

Jeg er i London, på hotellet mitt. Jeg er ekstremt jetlagget. Jeg landet for et par timer siden, hoppet inn i en bil på Heathrow, tok nettopp et bad og barberte meg, på et eller annet tidspunkt spiste jeg en frokost (selv om det er tid for lunsj), og holder nå på å kle meg for å bli intervjuet. Så skal jeg videre til en kirkegård for å bli fotografert av The Times (Stoke Newington - Abney Park, en av mine favoritter og en av de fire kirkegårdene jeg flettet inn i The Graveyard Book). Så er det debatt med Åpne Rettigheter, hvor jeg håper jeg kan klare å huske navnet og identiteten min (og det kan hende de har noen ekstra billetter).

Det var alt. I tilfelle du lurte.

Skammelig

2008-10-25T13:02:00.000+02:00

Mange har skrevet inn og sagt at en G1, på en måte, ville fungert i mitt område og at jeg burde kjøpe den. Noen få har skrevet inn og sagt at butikkene utenfor 3G-områdene faktisk ikke får tilsendt telefonene ennå på grunn av oppbevaringsproblemer og at jeg burde kjøpe den. Og folk har skrevet inn og sagt at jeg kan kjøpe den på nett. Mest av alt ville jeg bare leke meg med en og se hva jeg syntes.

Og etter å ha lest nok en e-post så kan det virke som jeg får tilsendt en nå. Så da skal jeg leke med den, hvis den kommer frem, og rapportere tilbake.

Folk har skrevet inn og lurt på om jeg kjenner noe til Coraline videospillet. Dessverre vet jeg bare det jeg har lest i nyhetene.

...

Hvis du klikker på http://www.loc.gov/today/cyberlc/feature_wdesc.php?rec=4395 så kan du se Michael Dirda introdusere meg på den nasjonale bokfestivalen på Mall. Og så kan du se meg snakke om The Graveyard Book og gjøre en liten opplesning og svare på noen spørsmål. Jeg forteller historien om hvordan jeg nektet å kjøpe en albue i Kina.

...

Husker dere klagen fra en leser i Melbourne angående vanskelighetene ved å få tak i Graveyard Books der? Vel, dette kom nettopp fra Sydney. Det er skammelig. Skammelig. Men siden jeg for øyeblikket skriver BATMAN i en moleskin som var en gave fra Kinokuniya Sydney sist gang jeg var der og signerte (og som mange mennesker rablet ned hyggelige beskjeder, små tegninger osv. i, før den ble gitt til meg) så er jeg merkelig positivt innstilt til å fronte dem...

Hei Neil og hans beundrere

Vi kan knapt vente til the Graveyard Book kommer! Hele inngangen av butikken skal stables opp med hundrevis av kopier av begge utgaver. Og takket være våre venner hos Allen & Unwin kommer vi til og med til å ha et begrenset antall av de begrensede utgavene (derfor er de begrensede). Folk må imidlertid komme seg raskt inn butikken, så ikke de ansatte kjøper alle sammen!

Julekatalogen vår har til og med en "Alle elsker Neil"-del hvor alle Neil Gaimans nye utgivelser vil være listet opp, som f.ek.s "Coraline the Graphic Novel", "Prince of Stories", "The Graveyard Book" både i voksen- og barneutgave, og "The New Annotated Dracula". Kinokunyia er den beste butikken for alt du trenger av Neil.

Alle i Melbourne er velkomne til å ta en tur opp og få seg en kopi, eller bestille gjennom vår hjemmeside http://www.kinokuniya.com/ og klikke på den australske lenken. Vi kan sende den nedover for bare $12.

Hilsen
Steve Jones
Butikksjef
Kinokunyia Bokhandlere i Australia

Skammelig.

Og når jeg først snakker om skammelige ting så turnerer den fantastiske Thea Gilmore USA den neste måneden som oppvarmeren til Joe Jakcson. På hennes forrige turnè så var det slik at hvis du fortalte reklamefolkene hennes (som sannsynligvis var henne) at du hadde funnet ut om turnèen via denne bloggen, så fikk du en gratis ting av et slag. Dere kan jo alltids prøve det denne gangen også...

Turnèlisten kan dere finne på http://www.theagilmore.net/gigs.cfm.

Hun er den smarteste låtskriveren jeg vet om, har en utrolig stemme, og er bemerkelsesverdig høy. Hver gang jeg nevner henne her skriver folk alltid inn til meg og sier ting som

hei neil,

jeg ville bare nevne at jeg så thea gilmore på fleece i bristol (uk) i går kveld og fikk fullstendig slått bena vekk under meg på grunn av talentet hennes. stemmen hennes transporterte med vekk og hun er utrolig morsom og nesebroen hennes rynker seg når hun synger som er nydelig å se på. jeg oppdaget henne fordi du nevnte henne så jeg ville bare si takk! jeg kommer til å legge nøye merke til dine musikkanbefalinger fremover!

amanda

og

takk for at du nevnte Thea Gilmore i forrige uke. Jeg dro for å se henne spille og hun var helt fantastisk.

Gemma

Og så videre. Dere kan sjekke ut hjemmesiden henne på http://www.myspace.com/theagilmore

Neil,

Jeg leser for øyeblikket rykter om at du og Roger Avary har hoppet av "Black Hole" fordi David Fincher har tatt over prosjektet og har noen andre idéer om angående den kreative prosessen. Som med alt som har med Hollywood å gjøre så tar jeg det med en klype salt, men jeg vil gjerne at du bekrefter eller avkrefter ryktene. Takk.

Logan M. G.

Dette er kjempegamle nyheter og nei, det var ikke "kreative uenigheter" - jeg hverken møtte eller snakket med David Fincher (som jeg synes er en utrolig regissør). Roger og jeg sendte inn vår siste skisse av Black Hole til Paramount forrige august, før forfatterstreiken. Da streiken var over hørte jeg fra Roger, som allerede hadde skrevet en film for David Fincher, at Fincher var med, men at metoden hans gikk ut på å få skisse etter skisse skrevet, og en måned etter at jeg hadde snakket med produsentene fikk jeg beskjed om at de hadde tatt om bord en forfatter som tok mindre betalt enn oss slik at David kunne få så mange skisser han ønsket og trengte siden Paramount, kontraktmessig sett, ville måttet betale for hver skisse vi laget. (Jeg vet ikke om den nye forfatteren begynte med skissen jeg og Roger sendte inn, eller om han begynte på nytt.) Dette var nesten et år siden. På nåværende tidspunkt, og sett i lys av hvordan ting fungerer i Hollywood, så vet jeg ikke engang om David Fincher fortsatt er med på å lage Black Hole lenger. Hovedsaklig håper jeg bare at, uansett hvilken regissør de ender opp med og hvilket manus som blir brukt, så er det tro mot Charles Burns' visjoner.

...

Ian Sinclair har blitt forbudt i Hackney -
http://www.guardian.co.uk/books/2008/oct/22/hackney-library-book-ban.

Andy Riley har blitt forbudt i Oregon - http://seattlepi.nwsource.com/local/384107_bunnysuicide21.html - i det minste så ønsker en dame som ikke vet hva skrekkinngytenhet er at han og hans bok om kaninselvmord bør bli forbudt...

"Det er en tegneserie, men dette er ikke noe morsomt.
Ikke i det hele tatt," sa Anderson til avisen the Albany Democrat-Herald. "Jeg
bryr meg ikke om ungen din er 16, 17 eller 18. Det er galt."

Anderson tok kontakt med rektor Julie Knoedler, som
fortalte henne om fylkets politikk i henhold til litterære
utfordringer.

Anderson har tenkt til å fylle ut skjemaene, men hun
tar ingen sjanser. Så snart gjennomgangen er over, uansett hva utfallet
blir, så har hun tenkt til å brenne boken.

"De får ikke denne boken tilbake," sa hun og la til at
hvis biblioteket erstatter den: "Jeg skal få noen andre til å se på det og
beholde denne. Jeg er regelrett kvalm. Det er skrekkinngytende."

Og jeg vet hva jeg ønsker meg til jul.

...

Og til slutt, enda en fra det jeg mistenker er en parallel verden:

Kjære Neil,

Som en Borders (Waldenbooks egentlig, men det er det samme firmaet) ansatt, så kunne jeg ikke sagt noe på det om du gikk for en boikott. Jeg forstår at det ikke er særlig bra for salget, men salget er i dårlig form allerede (og de behandler oss som om vi ikke er mennesker). En boikott kan være forskjellen mellom hvor vidt det går nedenom eller om vi klarer å holde oss flytende. Men det er absolutt ingen grunn til å være frekk mot noen som kanskje eller kanskje ikke går inn for en boikott.

Som du sikkert forstår er det vanskelig å selge bøker du ikke får fra distributørene. Butikken jeg jobber i får enten fem eller færre utgaver av de nyeste bøkene og vi må derfor spesialbestille en hel del. Jeg antar vi er heldige, for som regel er folk villige til å vente en uke eller to.

Å spesialbestille har likevel sine problemer - det kan ta forferdelig lang tid for bøker å komme inn selv om det står på sidene til begge våre distributører at de har haugevis av kopier av boken på lager. Det er fullstendig latterlig. Men av og til så går det bra og bøker som visst nok må distansebestilles kommer innen en uke.

Så jeg antar at hvis folk bare kunne huske å være litt tålmodige så ville det ikke være et så stort problem at Borders ikke tok inn alle nye bøker. (Husk at vi kan bestille inn nesten alt hvis det er trykket på papir.) Boikott Borders om du må. Vi ser selvsagt at du ikke gjør det, men jeg har ikke tenkt til å stoppe deg, og kommer ikke til å sende deg hat-post om du gjør det. (På den annen side kan det hende jeg er fordi det punktet hvor jeg faktisk bryr meg om hva som skjer med Borders. Det finnes andre steder å jobbe også.)

Takk!

Sarah

Det er delen om hvor vidt jeg "kanskje eller kanskje ikke går inn for en boikott" som irriterer meg, Sarah. I dette universet skrev jeg et innlegg om hvorfor jeg syntes en Boitkott av Borders var en veldig dårlig idé. Og så fikk jeg hat-post (og nå sørgelige "Boikott hvis du må - det er ingen hemmelighet at vi har problemer"-post) fra Borders-ansatte. Finnes det et hemmelig Borders forum hvor dere diskuterer dette og kommer frem til at hva jeg selvsagt mente med Ikke Boitkott Borders De Ikke Kan Ta Inn Alt Støtt Spesialbokhandlere I Stedet Som Tar Inn Alt var Boikott Borders? Det ser ut som om Tobias Buckel har det samme mystiske problemet.

En bra Wensleydale?

2008-10-23T17:53:00.000+02:00

Jeg åpnet Google og oppdaget at jeg satt og kikket på en reklame for en G1-telefon. Et par klikker senere var jeg inne på nettsiden til T-Mobile og sjekket priser og tenkte: "Vel, jeg trenger jo faktisk en ny telefon..."

Men å tilfeldig kjøpe en telefon jeg ikke engang har holdt i virker litt, vel, noe jeg ikke helt kan se for meg at jeg ville gjort. Jeg ville holde den. Jeg ville kjenne til spesifikasjonene, så jeg satte Dog i baksetet og kjørte avgårde til den nærmeste T-Mobile-butikken.

Jeg visste jeg var på rett sted for det var enorme plakater over alt - noen større enn hva jeg er - som averterte for den nye T-Mobile G1.

"Hallo," sa jeg som en mann som nettopp har gått inn i en osteforretning, "Jeg vil gjerne leke meg litt med en G1."

Det var en mann og en dame bak disken. De beklaget så meget, men sa de ikke hadde noen G1 for meg å leke med.

"Når får dere dem inn?"

"Vi får dem ikke inn."

"Nei vel?"

"Nei."

"Altså... Snakker vi om samme ting? G1 telefon. Den på den plakaten der. Og den plakaten. Og den..." Plakatene stirret på meg fra disken. De var over alt rundt meg.

"Nei, vi kommer ikke til å selge den. Vi er utenfor området og Google og alle de andre tingene som hører med kommer ikke til å fungere."

Jeg dro frem telefonen min, en Nokia N73 med et T-Mobile SIM-kort, som gladelig tilbringer altfor mye tid på internett med å, eh, Google og andre ting. "Men denne fungerer fint her..."

"G1-en kommer ikke til å fungere. Det kommer ikke til å klare Google her, så vi får ikke lov til å selge den."

"Men..." Jeg prøvde å tenke. Så sa jeg: "Men dere har plakater." Jeg pekte mot dem. Alle hadde bilder av sagte telefon som lovpriste dens ærbarhet og forklarte at du bare kunne få den her.

"Vi er en T-Mobile-butikk. De sender dem til oss. Vi er nødt til å henge dem opp. Plaktene altså."

"Men kan vi snakke om G1 spesifkasjonene?"

"Vi kjenner ikke til dem." Mannen og damen bak disken virket veldig triste over det faktum. Så la mannen til: "Vi kjenner ikke engang til prisen."

Jeg kjente prisen fra nettsiden jeg hadde vært inne på tidligere og følte meg skyldig.

"De har dem i Twin Cities," sa damen. "Du kunne kjøpe en der."

"Men hvis jeg kjøper en der, vil den fortsatt ikke fungere her?"

"Korrekt," sa hun med sorg i øynene og med det jeg mistenker var sjalusi i stemmen, "men de selger den."

Det var en liten pause. Jeg tror kanskje jeg sa "Beklager det med plaktene" i det jeg gikk ut, eller så tenkte jeg bare veldig høyt. De hadde alle pene bilder av G1 på seg, en telefon jeg neppe tror jeg kommer til å gidde å kjøpe.

...

Hei Neil,

Er du klar over at du nettopp vant "Kjekkeste pappa-blogger" i Bloggerenes Valg-utdeling?

Rae

Det var jeg ikke klar over, men jeg er det nå. Takk til alle som sa i fra.

Faktisk så var min første reaksjon "Men det var jo i fjor", men så innså jeg at joda, det er i år også. Og når jeg gikk gjennom vinnerlistene (på http://blog.izea.com/2008/10/announcing-the-2008-bloggers-choice-awards-winners-1.html), så viste det seg at jeg også har vunnet noe som heter Blogitzer for bloggeren som viser best skriveferdigheter på sin blogg.

(Jeg kan se fjorårets Bloggerenes Valg-pris på skrivebordet mitt. Den er pen og i glass, cirka 25 cm høy, og det er en veldig trivelig type pris, noe jeg vet fordi den ikke ha blitt plassert i et seriøst priskabinett.)

Hvis ingen har noe i mot det og siden jeg har vunnet to ganger, så trekker jeg meg nå tilbake fra "Kjekkeste pappa-blogger"-kategorien fremover og lar noen andre, eh, kjekke pappaer, få nyte sine glansdager.

...

The Graveyard Book har blitt anmeldt i The Independent. En pussig form for beskrivelse som etter at du har lest den får deg til å sitte igjen og tenke ja, men likte du den? Var den bra? (På den annen side viste Google meg at samme anmelder virkelig mislikte Coraline for seks år tilbake og har enten meget forsiktig satt pris på the Graveyard Book, eller, i lys av forrige paragraf, bare ikke har giddet å gå i mot strømmen. Vanskelig si. Uansett blir jeg sammenliknet med Leon Garfield, og det alene er grunn til å feire.)

...

Jeg fikk en beskjed fra Colleen Doran som sa:

Jeg la ut noen bilder av deg. Ingen så pene som meg.
http://adistantsoil.com/blog/?p=4415

Rare kvinner jeg ikke kjente pleide å komme bort til meg på kongresser og si: "Neil, det er meg, Colleen. Det er bare håret som er annerledes." Og så blunket jeg og innså at det var henne - hver eneste gang. Se på bildene så forstår du hvorfor jeg var så forvirret.

...

Du kan komme bak scenen på Boulder Graveyard Book-begivenheten ved å lese http://kashsbookcorner.blogspot.com/2008/10/tales-of-three-book-events.html. Hele bloggen ligger ute på http://kashsbookcorner.blogspot.com/ og er fascinerende. Utredningene hans om hvordan og hvorfor han forbyr bøker kan faktisk hjelpe til med å klargjøre og forsterke mine utsagn fra gårsdagen, og John Hodgman dukker opp. Til og med Google spekker på et tidspunkt.

Borders etterord

2008-10-22T17:14:00.000+02:00

Jeg har fått inn en liten bunke med det som best kan beskrives som hatpost fra folk som sier de er Borders-ansatte og som er av den tro at jeg har gått i bresjen for å boikotte Borders, og de er ganske så nesevise. Jeg nekter å tro, ut fra innholdet i beskjedene, at noen av dem som har sendt inn faktisk leste det jeg skrev i gårsdagens post. (Jeg er fristet til å si at hvis de har lest den så har de opplagt ikke forstått den, men for å være helt ærlig tror jeg de ikke har lest den i det hele tatt.) Bisart, og ikke minst veldig skuffende.

...

Som du kanskje allerede vet så er det enda en mystisk konflikt mellom to hendelser på min fremtidige turné i Storbritannia - Jeg er i Manchester den 29. på http://www.arts.manchester.ac.uk/martinharriscentre/mhceventspage.php?eventid=598 og Jonathan Coulton og Paul og Storm spiller også i Manchester den 29. http://www.jonathancoulton.com/2008/10/29/manchester-102908/ Vi kommer til å være veldig, veldig nærme. Deres opptreden starter imidlertid ikke før min er godt i gang, og min avsluttes lenge før Jonathan og Paul og Storm har tumlet av scenen og inn i limousiner og helikoptere og groupie-fylte netter med rock'n'roll på vei til London og deres Shepherds Bush gig den 30. Så det er faktisk mulig at pussige tverssoverplaner er på vei til å bli klekket.

Bare så det er sagt.

Å selge bøker er science fiction

2008-10-22T14:24:00.000+02:00

Før jeg kvitter med med lenker med meg (eller The Graveyard Book) i, så har http://www.boston.com/bigpicture/2008/10/world_animal_day.html noen bilder av en fantastisk vidunderlighet som vil glede ditt hjerte.

Her er en filmsnutt fra Washington Post fra den nasjonale bokfestivalen. Den oppsummerer mye av atmosfæren og moroa ved festivalen, selv om du overser det pussige øyeblikket av et (romantisk?) møte mellom artsfrender som skjer rundt klokken 15.05...

Hei Neil,
Jeg kunne gjerne tenke meg å møte Dave McKean på Forbidden Planet og få ham til å signere the Graveyard Book (og kanskje noen tegneserier), men det kommer til å bli forbannet vanskelig å stå i kø for ham i Shaftsbury avenue klokken. 17.00 og så komme seg til din bokprat nær Aldwych klokken 18.00.
Jeg hadde tenkt til å kjøpe the Graveyard Book fra Blackwells under signeringen din med det lovte billettavslaget. Ok, jeg vet det bare er £2, men jeg ville kjøpe noen utgaver for å gi til vennene mine også.
Så spørsmålet mitt er som følger: Kan du ikke spørre herr McKean om å komme til London økonomiskole for å signere etter den planlagte signeringen? Vær så snill?
Vi har tre unger å dra på fra det ene stedet til det andre hvis vi prøver å nå begge, og du burde vite hvordan tenåringer er - særlig i Halloweenkostyme. De kommer ikke til å ha lyst! (Nå ja... Kanskje hvis vi tar en drosje, men utgiftene!)
Beklager klagingen. Jeg bare tenkte at du kanskje kunne spørre? Bare en tanke.
Takk for at du hørte på meg.
Maggie

Mitt innslag kommer til å begynne ca. 18.30, ikke 18.00, men jeg skjønner poenget ditt. Dave har planlagt å komme ned til Blackwells etter sin signering, og det kan godt hende han signerer bøkene dine hvis du spør ham pent. Han har der i mot ingen planer om å gjøre enda en signering sammen med meg den kvelden. Men han liker sjokolade og er fullt mulig å bestikke.

(Noe som minner meg på at Jill Thompson skal være i London for å signere bøker hos Gosh! Comics 25. oktober. Flere detaljer finner dere her http://goshlondon.blogspot.com/2008/10/jill-thompson-signing-at-gosh.html

Jill har forøvrig også restartet Magic Trixie-bloggen sin på http://magictrixie.blogspot.com/. Stilig.)

Kjære Neil

Med tanke på Halloween minte Graveyard Book-gresskaret meg om at det nå kanskje er på tide å minne alle beundrerene dine om at det eksisterer en Flickr-gruppe for å dele bilder inspirert av ditt arbeid. Det var mange stilige Halloween-kostymer som ble postet der i fjor.

http://www.flickr.com/groups/inspiredbyneil

Beste ønsker,
Emily

Jeg hadde fullstendig glemt at dette i det hele tatt eksisterte, men nå har jeg lenket til det.

Mens jeg var på turné fikk jeg se en mengde forskjellige tatoveringer (hovedsaklig Sandman) som virkelig forundret meg. Jeg tok til og med bilder meg selv og noen av disse menneskene for å vise de til kunstnerne som har laget originalene. Jeg skulle ønske det var et sted hvor vi kunne samle dem alle sammen...

Hei Neil!

Jeg kom nettopp hjem fra en ferie i Italia. Da jeg var der lette jeg etter en utgave av the Graveyard Book på italiensk for å ha som souvenir, men kunne ikke finne noen. De eneste bøkene jeg fant av deg var Stardust og Sandman. Jeg kjøpte pocketutgaven av Stardust og hardbacken av Brief Lives på italiensk. Spørsmålet mitt er som følger: finnes i det hele tatt the Graveyard Book på italiensk ennå? Jeg tenkte nemlig at en utlandsk utgave ville være morsom å ha for en samler.

Takk,
Troy

Bøker har en tendens til å komme ut i de engelsktalende landene før de kommer ut i andre land fordi det tar litt tid å oversette bøkene til de respektive morsmålene. (Det eneste untaket jeg vet om er Polen, som fikk ut M is for Magic raskere enn noe annet land.)

Så nei, The Graveyard Book har ikke kommet ut på italiensk ennå. Men for å forvirre folk ble M is for Magic, når den kom ut, kalt (på italiensk) "Heksens gravstein og andre historier" og hadde et helt fantastisk kirkegårdaktig cover.

[Edit: - Kjære Neil -
Jeg ville bare påpeke en feil i innlegget du nettopp la ut. Du skrev at "M is for Magic" på italiensk ble til "Heksens gravstein og andre historier". Dette er ikke helt riktig, for tittelen (som du kan se på coveret) betyr bokstavelig oversatt "Krkegården uten gravsteiner og andre mørke historier".

Cecilia fra Italia :)]

Lisa Snellings ville at jeg skulle lenke til noen bilder som ble tatt for noen uker siden av meg og noen av dukkene hennes. Jeg kan gladelig uttale at håret er lengre nå og at jeg ikke lenger er en zombiedukke.
http://slaughterhousestudios.blogspot.com/2008/10/poppets-in-fake-pants-alison-and-logan.html

Det er en trivelig anmeldelse av The Graveyard Book i The Scotsman.

...Neil Gaimans vidunderlige og skumle fortelling, et arbeid av svimlende fantasi, malt med en rik, gotisk fornuft. Jeg er alltid noe skeptisk til bøker som blir dekorert med "den neste store klassikeren", men hva The Graveyard Book angår så er det fullt mulig tilfelle. Ja, den er fantastisk, skummel, spennende og fantasifull, men den er også følelsesmessig gripende. Det beste av alt, i motsetning til mange andre ungdomsbøker i denne sjangeren, så tar den faktisk slutt - fremfor å la leseren bli sittende igjen med en åpen slutt. Hvis Gaiman skulle ønske det så vil det ikke være noe problem for ham å få karakterene til å gjenoppstå, men den tilfredsstillende
avslutningen betyr at den fungerer godt som en enkeltstående roman.

og Fidra minner folk i Edinburgh, og ellers i Skottland, om at billetter til deres innslag fortsatt ikke er utsolgt, men hvis du utsetter det kan det hende de blir det.

Jonathan Ross skriver om Watchmen i The Times:
http://entertainment.timesonline.co.uk/tol/arts_and_entertainment/books/fiction/article4961852.ece
...

Jeg så et bilklistremerke som jeg likte på en flyplassparkering i går. Dog muligens ikke for den grunnen menneskene som hadde plassert det på bilen mente. Det sa:

EVOLUSJON ER SCIENCE FICTION

og jeg tenkte: selvfølgelig er det det. Science fiction er ikke bare monstre og romraketter. Det er der jeg lærte om Evolusjon. Jeg tenkte for meg selv at det burde vært en hel kolleksjon med sånne klistremerker som sa ting som

LINGVISTIK ER SCIENCE FICTION

ØKONOMI ER SCIENCE FICTION

og til og med, for Zelazny-beundrere,

TEOLOGI ER SCIENCE FICTION.

Det vil på den annen side sannsynligvis bare få folk til å tenke at de ikke er sanne, fremfor å få dem til å forstår at definisjonen av science fiction er veldig bred...

Og når vi første er inne på skilter som har blitt sett på biler, så sier the Guardian at dette er en ateistisk bussreklame. Ser mer ut som en vennlig agnostisk bussreklame, spør du meg...

...

Kjære Neil,

Jeg leste nettopp en artikkel om spøkelsesbyer, og Cairo (IL) er med på listen.

http://weburbanist.com/2008/10/19/ghost-town-abandoned-city-examples-images/

Det er også en liste over forlatte bygninger i en av lenkene på siden. Kul informasjon å komme over nå som Halloween bare er 10 dager unna.

Takk!
Kerwin

Jeg liker det, selv om det faktisk er en hel del ikke-forlatte byer på deres forlatte byer-liste. Og da Cairo har 3000 innbyggere - noe som er rart for en by som tidligere hadde mange flere - så er det altså ingen spøkelsesby. Jeg fant dette fine bildet ved hjelp av Google: http://users.stlcc.edu/jangert/cairo/cairo.html.

Jeg bare lurte på om du hadde sette dette:
http://io9.com/5065839/should-sf-writers-boycott-borders

Å ta sci-fi ned fra hyllene virker som en utrolig dårlig idé.

Mike

Men de tar ikke "science fiction ned fra hyllene". De tar ikke inn nye bøker. Det er en forskjell der og den er stor.

Borders har tydeligvis store problemer nå. (Jeg fikk e-poster da The Graveyard Book kom ut fra Borders butikksjefer og ansatte om at butikkene deres kun hadde fått en brøkdel av det antallet bøker som de hadde bestilt, og det av en "ledende tittel" av en ganske så populær forfatter. Jeg husker at jeg besøkte Borders' hovedkvarter i Ann Arbor for nesten et tiår siden, hvor jeg fortalte dem at jeg ikke syntes noe særlig om hjemmesidene deres, og fikk høre at det var helt i orden siden de hadde tenkt til å få Amazon til overta Borders sine hjemmesider uansett, hvorpå jeg sa at det sannsynligvis ikke var det skarpeste de kunne gjøre, og det synes jeg fortsatt ikke, selv om du ikke trengte å være noe geni for å forutse nettopp det.) Når det er sagt så må jeg si at den eneste skikkelige bokhandelen i byen jeg har bodd i de siste 16 årene, er en Borders som ligger 45 minutter unna. Den har ikke alt, men den er enormt mye bedre enn alternativet.

Bokhandlere har hverken uendelig med hylleplass eller uendelige finansieringmuligheter, så hvis du kun har plass og råd til å sette ut fem nye SF- eller skrekk-bøker denne måneden, så betyr det at den sjette og sekstende boka som kommer ut på det området ikke vil bli kjøpt inn eller satt ut på hylla. Og selv om de blir det så kommer mange av dem til å forvsinne om en måned, for det er sjeldent en forfatter klarer å holde på hylleplassen sin for alltid.

Det er derfor spesialbokhandlere (som selger kun SF, skrekk eller barnebøker) alltid har gjort det så bra: de tar inn de bøkene som vanlige bokhandlere ikke tar inn. I stedet for å boikotte Borders for å ikke ta inn alt (som strengt tatt ikke er det Borders er til for), så synes jeg det er mer fornuftig å be folk gå til de uavhengige butikkene som tar inn alt de kan innenfor sine felt og promotere dem. Jeg prøvde å finne en lenke til en liste over alle dise butikkene - DreamHaven og Other Change of Hobbit og Mysterious Galaxy, White Dwarf Books og alle de andre - men kunne ikke finne noen. Alle de mindre spesialbokhandlerene har det ganske tøft i disse dager fordi onlinebutikker gir illusjonen av å ha uendelig med hylleplass.

Noe som betyr, etter å ha skrevet dette for å finne ut hva jeg selv synes, at min mening er at de som blogger om å boikotte Borders heller burde bruke energien sin på å promotere de uavhengige bokhandlerene og spseialbokhandlerene som faktisk tar inn alle bøkene (eller så mange som de kan). Kanskje lage en nettside for å finne dem alle sammen - bedre enn http://www.indiebound.org/ (som er en bra ting, men som ikke er til stor bruk hvis du vil vite hvor alle SF- og fantasybutikkene i verden er), så vil kanskje flere bøker bli solgt og vi vil få et sunnere SF- og fantasyfelt.

Hei.

Jeg lurte på om det var noen mulighet for å legge ut MP3-filer av opplesningene dine av the Graveyard Book. Jeg har prøvd å kopiere dem manuelt ved hjelp av Audacity for å ha dem på iPoden min, men det krever 45-50 minutter med absolutt stillhet.

Takk,
Jonathan

Dessverre er ikke det noen mulighet. Jeg har lest inn The Graveyard Book i studio, uten publikum og andre forstyrrende lyder, nettopp for iPoder. (Her er en lenke som fungerer noen steder i verden og som tar deg med til iTunes-butikken for The Graveyard Book.) Du kan kjøpe den som CD (her er lenken til Amazon). Og selv om jeg ikke har noe i mot at folk ripper audioen fra videoene for å ha det på iPodene sine (det er forøvrig enklere måter å få tak i den på enn å ta den opp manuelt), laster ned videoene eller hva som helst, så er det ikke min jobb å gi dere alt gratis. Jeg vil heller at dere hører på eller ser på The Graveyard Book-videoene for så å kjøpe enten CD-en eller den nedlastbare versjonen. På den måten kan jeg nemlig overtale meg selv om at det ikke var fullstendig bortkastet å tilbringe tre dager i et studio med å gjøre opptak...

Guakemoletanker

2008-10-20T11:19:00.000+02:00

Jeg føler meg fortsatt som et grøthode, men burde klare å komme til kreftene igjen innen bokturnéen i Storbritannia begynner, slik at jeg kan gjøre alt på nytt.

Bare et raskt innlegg om http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=95790778, som er en utrolig hyggelig anmeldelse og en lenke til en All things considered-sak om meg, bieoppdrett, Doctor Who, og (hovedsaklig) The Graveyard Book. (Og mens jeg tittet litt rundt så kom jeg over dette Stephin Merritt-intervjuet med sanger: http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=94926812)

Det er en Graveyard Book anmeldelse i the San Francisco Chronicle:

Selv om den i hovedsak er ment for yngre lesere så er det
nok spenning i "The Graveyard Book" til å holde voksne lesere interessert.
Inspirasjonen til historien er selvsagt "Jungelboken", men Gaiman hyller
Ray Bradbury og slenger med en liten salutt for Charles Addams. At Bod holder
på å bli voksen skaper en hel del spørsmål, redsel og ømhet, og Gaiman treffer
spikeren på hodet hver eneste gang.

Og en i Washington Post som sier:

Lik en bit mørk Halloweensjokolade, er denne boken
fyldig, bittersøt og ytterst tilfredstillende.

Barnes and Noble har funnet frem et intervju jeg gjorde for noen år tilbake da Anansi Boys ble utgitt. Det inneholder en del greie svar til noen ofte stilte spørsmål.

Det er en veldig god fortelling om en reise til Coraline-settet på http://community.livejournal.com/ohnotheydidnt/28623270.html Brad Meltzer in the White House. And Lincoln. And me.

Jeg tror jeg begynner å bli ganske glad i The Middleman. (Det er en hel haug av dem på Tivo-en, og de har spilt i bakgrunnen i hele ettermiddag mens jeg har jobbet.) Vampyrhånddukkene fikk meg til å tenke: "Skulle ønske jeg hadde kommet på den idéen." (Jeg lagde en historie om en demonisk seriemorderhånddukke for mange år siden som er gjengitt i Golden-Wagner-Bissettes Prince of Stories. Men vampyrhånddukker...)

Jeg har et dumt spørsmål - angående intellekter! - basert på ditt poeng om å bruke Montblancs "tørkede blodfarge Bordeaux" til å signere deg vei gjennom USA. Er det på noen som helst måte mulig å få meg seg en flaske med blekk gjennom sikkerhetskontrollen?!? Hvordan klarer du å komme gjennom kontrollen med dette flytende mirakelet du er i besittelse av? En spesiell toalettmappe for blekk?!? Jeg antar det er greit hvis flasken inneholder mindre en 75 ml væske...

Jeg elsket The Graveyard Book. Den minnet meg på at jeg må lese Kipling på nytt også. Min favorittbok da jeg var liten var "Puck på Pooks topp", som også er en helt magisk bok!

beste ønsker,
Jenny Davidson

Det er ikke et dumt spørsmål i det hele tatt. Du kan ta med deg blekkhus i de gjennomsiktige posene du får utdelt på flyplassen som ment til væske (så lenge de ikke inneholder mer enn 100ml). Eller så kan du putte blekkhus i håndbagasjen din, glemme å putte dem i de gjennomsiktige posene og oppdage at ingen faktisk synes å bry seg om dem - sannsynligvis fordi formen ikke ser ut som væskebeholdere når de går gjennom røntgenmaskinen. (Av og til må du kanskje forklare overfor plyplassansatte hva blekk er og hvorfor det er i tunge glassbeholdere.) Du kan også ta med deg blekkpatroner.

Jeg jukset på forrige turné og gav blekkhuset til Elyse Marshall fra Harper Collins, og hun dukket alltid frem med det når jeg trengte det.

Har du sett denne nettsiden? Wow.

http://www.suck.uk.com/product.php?rangeID=104&rangeNew=1

Sjekk spesielt kattelekehuset. Og terroristtekannen.

Stephanie

Det er den beste terroristtekannen jeg har sett.

Hei Neil,

Jeg tenkte kanskje du ville være interessert i the Graveyard Book gresskaret som kjæresten min og jeg laget. Vi hermet etter bokomslaget og inkluderte vår helt egen spøkelsesport. Det tok sin tid, men det var definitivt verdt det. Jeg la ut noen bilder på bloggen min:

http://decaffeinating.blogspot.com/2008/10/graveyard-pumpkin.html

God Halloween på forskudd og jeg håper du liker gresskaret! Og tusen takk for at du skrev the Graveyard Book i utgangspunktet.

Brent

Og det er det beste Graveyard Book gresskaret jeg har sett.

Vincent

2008-10-17T15:02:00.000+02:00

De av dere som var på en av The Graveyard Book-opplesningene hørte kanskje, etter den vakre Bela Flecks Danse Macabre, at "Vincent Price" introduserte kvelden.

(Brady og jeg klippet faktisk om introen i Chicago fordi vi i New York og Philadelphia innså at noen setninger forsvant på grunn av at folks latter overdøvet dem. Derfor la vi inn noen pauser slik at folk fikk tid til å le.)

Hvis du går til http://www.publishersweekly.com/eNewsletter/CA6604218/2286.html og går ned til bunnen av siden så ser du et pre-turné-fotografi av agenten min, redaktøren min, Vincent Price - i dette tilfellet fantastisk portretert av Bill Hader - og meg. (via http://delicious.com/thedreaming)

Sirkusfisk

2008-10-17T13:49:00.000+02:00

Svaret på gårsdagens spørsmål er:

Dave McKean

(eller David Tench McKean som Wikipedia, og dermed alle andre, kaller ham og som da får en liten fiskevits til å bli et alternativt universalt faktum).

Dave illustrerte The Graveyard Book og han illustrerte (og laget til og med tegneserier for) Hester Blumenthals Big Fat Duck Cookbook. Jeg så et eksemplar av Big Fat Duck Cookbook da jeg var hos Bloomsbury for et par dager siden, og den er utrolig vakker. Den er også utrolig dyr. Min egen plan er å være utrolig hyggelig mot Dave og se om han kanskje gir meg et eksemplar i julegave.

Dette minner meg forøvrig på at Dave McKean signerer i London på Halloween, akkurat som jeg. Han kommer til å være på Forbidden Planet fra kl. 17.00 til kl. 18.00, så hvis du kommer for å besøke meg den kvelden kan du jo like så godt dra og besøke han først. Og hvis du ikke kommer for å besøke meg kan du dra og besøke han i stedet.

(Dave designet noe arbeid for den tredje Harry Potter-filmen, noe som binder alle tre forfatterene på listen sammen.)

Graveyard Book Storbritannia turné: London bokprat og signering (31.oktober)

Hei Neil

Jeg snakket akkurat med Blackwell og de fortalte meg at bokpraten var utsolgt. *gråter* De har en venteliste som det allerede står 30 personer på så jeg har ikke noe stort håp... Jeg tenkte kanskje du ville vite det.

NB Jeg elsker The Graveyard Book. Takk, takk, takk.

Ha en fin turné!
Susanne (en beundrer)

Jeg beklager virkelig. Vi sluttet med de 600-seters London-begivenhetene i 2003 fordi det ble altfor fort fullt. Derfor byttet vi til den 930-seters Logan Hall. Jeg ble imidlertid fortalt denne gangen av Bloomsbury at Blackwell rett og slett ikke klarte å finne noe på den størrelsen til Halloween, og kunne derfor bare gi oss LSE Old Theatre, som dessverre bare har plass til rundt 550 personer... noe som betydde at jeg var rimelig sikker på at vi komme til å gjøre like mange mennesker opprørte som mennesker som fikk plasser. Men det er sånn det er...

Jeg beklager igjen.

Kjære herr Gaiman,

Du nevnte i ditt forrige blogginnlegg at du ville være "helt med" hvis noen laget en fyllepennserie. Montblanc har en kolleksjon med kjente forfatter/beskytter kunstpenner som er til å dø for. http://www.penslimited.com/index.html Semiramis er min personlige favoritt.

De kjente forfatterene/beskytterene har en tendens til å være døde, noe som selvfølgelig kan være en ulempe for deg hva gjelder å få en penn designet til deg. Hvis det er noen Gaiman-beundrere som jobber for Montblanc så kunne de kanskje prøvd å gi et lite hint til den rette personen?

Hilsen Laurie

Det verste er at selv om jeg elsker Montblanc blekk og blekkflaskedesignene deres (spesielt den tørkede blodfargen Bordeaux, som jeg signerte meg vei med gjennom USA på den siste turnéen) er jeg ikke noen stor beundrer av fyllepenne deres: de jeg har kommet over virker som de er laget for å ligge på skrivebordet og se pene ut. De er ikke noe jeg har lyst til å skrive bøker med. De jeg har brukt har forøvrig stoppet opp så ofte at de er umulig å bruke til å signere med. (Jeg har et par Montblancs. Begge er gaver.)

På den forrige signeringsturnéen signerte jeg med en Namiki Falcon helt til tuppen sa sproing i Chicago, hvorpå jeg byttet til en Lamy. (Og jeg konverterte til Pilot Vanishing Point Fountain Pen da jeg var i Kina fordi det var et perfekt skriveredskap til notisbøkene jeg brukte når jeg var på farten.) Mesteparten av The Graveyard Book er skrevet med en Lamy 2000, en eldre Watermans flexinib, og Pelikanen som Henry Selick gav meg.

...

Neal Hefti er død. Jeg tror Batmantemaet hans var det første albumet jeg noen sinne kjøpte (da jeg var seks år gammel) som jeg virkelig ønsket meg, og jeg var oppriktig fornærmet over det faktum at hvem det nå enn var som hadde tegnet forsiden hadde tegnet Batmans kappe som en todelt vingesak.

XKCD vs The New Yorker i en til-døden-tegneserie-slåsskamp. Jess! (Bortsett fra at det ikke egentlig er til døden. For det ville vært en trist sløsing av talent og menneskeliv.)

Dette er en sang jeg liker av Vermillion Lies som heter Circus Fish.

(Jeg hører også på Mitch Benns Sing Like an Angel)

Peter Straub i Time. (Og gratulasjoner til Emma og Michael!)

(Og gratulerer med dagen, Cat Mihos...)

Tasha Robinson i The Onion sendte meg en lenke til The Onion AV-anmeldelsen av The Graveyard Book.

Og da jeg så meg selv i speilet til morgenen i dag innså jeg at vi sakte aldres til Mort Drucker-karikaturer av oss selv. På en eller annen måte var det en merkelig behagelig tanke.

Årdvarken Ethel mengdeundersøker...

2008-10-16T15:34:00.000+02:00

Jeg er aldri så lite jet-lagget og hodet mitt føles som en muffins akkurat nå. Alt er vagt og de fleste samtaler ender i at jeg sier: "Du burde sannsynligvis sende meg en e-post og minne meg på at vi hadde denne samtalen." Noe som egentlig er i orden, siden kuren enkelt og greit er avslapping, søvn og, muligens, å gå en tur med hunden en dag eller to.

Statistikkene er inne og The Graveyard Book ligger på toppen. Og mens jeg skrev det fikk jeg en telefon fra Elise, redaktøren min, som fortalte meg at vi fortsatt er på toppen andre uken på rad - noe som er litt av en prestasjon av en bok som jeg blir fortalt at ingen klarer å finne. Den hevdelsen jeg liker best vedrørende akkurat det er denne http://folkchick3.livejournal.com/380582.html, hvor et forsøk på å kjøpe The Graveyard Book ble til noe som liknet på dette:

(Selve filmen er mistet, men her er i allefall audioen og noen bilder.)

Og så har vi et klagerop fra Melbourne...

Hei Neil,

Jeg synes at tilbakemeldingene fra bokhandlere i Australia angående det fremtidige 1.november-slippet av The Graveyard Book er, på sitt beste, manglende.

Jeg bor i Melbourne og har henvendt meg til alle bokhandlere i sentrum og omegn angående utgivelsesdatoen i håp om at en butikk har bestilt boken. Jeg oppdaget at de fleste kjedene enten ikke hadde hørt om den eller brydde seg nok om å få den inn til den korrekte utgivelsesdatoen.

Dette forundrer meg siden jeg trodde det ville bli en del blest rundt The Graveyard Book etter besøket ditt tidligere i år.

Den nærmeste Borders-butikken i Melbourne har kun kjøpt inn fem eksemplarer!

Med tanke på at jeg har tenkt til å kjøpe mer enn ett eksemplar er jeg bekymret for meg og mine felles australske beundrere som har blitt tvunget til å vente en ekstra måned på at The Graveyard Book skulle lanseres her.

Jeg skulle virkelig ønske at Melbourne hadde en Kinokuniya som i Singapore, eller at Sydney hadde en (noe som er vanskelig for en Melbourne-innboer som meg å innrømme).

Hmmm. Dette kommer fra forfatteren bak boken...

Jeg tror hovedforslaget mitt er å ringe bokhandlere og høre om de har den, og å reservere et eksemplar av den hvis så er tilfelle. De australske utgiverene Allen and Unwin i Sydney kommer til å ha mange eksemplarer som de selger i store kvantum, og hvis bokhandlerene selger sine eksemplarer så vil de (forhåpentligvis) bestille flere, og på den måten vil bøkene nå butikkene veldig raskt. Det er ikke som om bøkene som skal til Melbourne kommer med skip fra England.

En mulig løsning på problemet du har med å finne en bok i Australia (bortsett fra det faktum at den ikke har kommet dit enda) er å spørre etter forskjellige ISBN-nummer: Barneutgaven http://www.allenandunwin.com/default.aspx?page=94&book=9780747569015 blir utgitt i november, og voksenutgaven http://www.allenandunwin.com/default.aspx?page=94&book=9780747596837 blir, i følge nettsiden, utgitt i desember.

Jeg ble fortalt at Borders i USA har oppdaget at de har solgt mange utgaver av The Graveyard Book trass i det faktum at folk har hatt problemer med å finne den, og de planlegger nå å flytte noen eksemplarer lenger frem i butikken slik at de blir lettere å finne. Noe som fyller mitt hjerte med kjærlighet for Borders.

Og hjertet mitt er allerede fylt med kjærlighet overfor de selvstendige bokhandlerene rundt omkring i verden som har plassert boken i butikken der det passer dem best, og overfor mennesker i de store kjedebutikkene som ignorerer korporative regler og plasserer bøkene i hauger fremst i butikken.

En ting jeg vil foreslår for de som jobber i bokhandlere, hvis det er en slik butikk som "ansattes valg", er å velge The Graveyard Book, noe som automatisk vil flytte noen eksemplarer lenger frem i butikken. Halloween er også rett rundt hjørnet, så hvis dere har en Halloween-utstilling, for barn eller voksne, så kan dere passe på å ha eksemplarer av The Graveyard Book med i utstillingen.

Jeg har hørt fra noen få tilfeldige individer at de har flyttet eksemplarer av The Graveyard Book til det stedet i butikken de synes boka egentlig hører hjemme. Dette er ikke noe jeg anbefaler, mest fordi det kommer til å gjøre de ansatte opprørte når de prøver å sende folk til de stedene i butikken datamaskinene deres forteller at bøkene skal være.

På den annen side, å plassere bøker du liker (eller som har blitt skrevet av venner) med ansiktet ut, hvis bare ryggen synes, er noe du aldri vil bli straffet for.

...

William Gibson har fått en veskekolleksjon oppkalt etter seg! (Noe som er morsomt. Personlig vil jeg ikke ha en veskekolleksjon oppkalt etter meg, noe som på en måte fjerner misunnelsesfaktoren, men hvis det var en kolleksjon av William Gibson fyllepenner, så ville jeg vært grønn av misunnelse. Hvis du skulle ha lyst til å lage en Neil Gaiman fyllepennkolleksjon, så er jeg helt med. Så lenge de ser kule ut.)

William Carlos Williams var en dårlig romkamerat. Assistenten min, Lorraine, fant et hjem til de to bengalske kattene som hun oppfostret, og hun skal nå oppfostre en "F1" - en halvasiatisk leopardkatt. Jeg ønsker henne lykke til...

Og denne gjorde meg glad - sannsynligvis også fra Australia:

Go' dag, Neil.

Takk. Hvis du ikke hadde nevnt inspirasjonene til "The Graveyard Book" hadde jeg aldri lest Kiplings fantastiske "Jungleboken" (og så gått videre og lest "Jungelboken II", som jeg synes er enda bedre).

Jeg hadde aldri trodd at historiene i begge bøkene ville være så velskrevet og underholdene som noen av Kiplings mindre verker ("Mannen som ønsket å bli konge" og "Så lett som A.B.C." er bare to). Walt Disney tok seg store friheter med historiene (overraskelse), noe som holdt meg fra å lese bøkene i over 30 år. Når de til slutt graver ham opp, har han mye å svare for ;-)

Så takk nok en gang. Og jeg gleder meg til å lese "The Graveyard Book" så snart den kommer i posten.

Steve

...

Og til slutt. Jeg husket en Onion-artikkel fra nesten åtte år tilbake og lurte på hvordan det gikk med den i dag...

Det går bedre med den enn jeg trodde.
http://www.theonion.com/content/node/28784

...

PS: I følge Reuters så går det bra med Bloomsbury i økonomikrisen, og "Nylig utgitte titler av Heston Blumenthal, JK Rowling og Neil Gaiman har også vist seg populære." Hvilken ting har to av de tre bøkene som blir referert til (og alle forfatterene) til felles?