En rask en, mens jeg er på farta, fra det nordvestlige Skottland (hvor jeg skal være i 24 timer til).
Amanda Palmer & Me-showet på Chapters var veldig gøy. Jeg beklager til alle som ikke kunne se eller høre, eller som dukket opp, så folkemengden og snudde og gikk igjen. Jeg tror ikke noen forventet at 500+ mennesker skulle dukke opp i Dublin, ikke engang jeg. Jeg bet tennene sammen og laget en "bare én ting per person"-regel, noe som gjorde hele hendelsen bare 5 timer lang, hvis du teller med tiden vi brukte på å surre med en printer før vi startet for sent. (Memo til meg selv: Hvis du skal lese noe rart og upublisert, husk å printe det ut på forhånd.) Amanda sang tre sanger, jeg leste tre eller fire korte dødeamandapalmeraktige historier, og så signerte vi for en mengde hyggelige mennesker. (Jeg vil også gi en ekstra spesiell takk til de ansatte på Chapters, som gjorde mye mer enn hva de ble bedt om.) (Cheryl Morgan anmelder det her.)
Og nå er jeg i Skottland (bare i dag), og da jeg sist hørte fra frk Palmer så byttet hun fly i Kuala Lumpur på vei til Australia. Det er både pussig og deilig å ha en venn som reiser like mye og like rart som det jeg selv gjør.
De beste nyhetene i går var en e-post fra redaktøren min som fortalte meg at The Graveyard Book er #1 på NYT barnehardbackliste, og at Coraline er #1 i paperback. Jeg har aldri gjort det før.
Sjekker bare om jeg kan blogge fra G1en, og det kan jeg. I hvertfall hvis dette postes. Aldri mer skal jeg underkues de 140 tegnenes tyranni. Med mindre jeg vil selvsagt.
Cabals venstre bakbein er barbert og har blitt sydd. Det er så kaldt ute at han klynker når jeg tar ham med ut for å tisse; det er så kaldt ute at det gjør vondt å puste. Og jeg ligger langt etter på deadlines. Så jeg skal sette hunden i bilen og kjøre sørover til vi kommer til et sted hvor det er varmt nok for en syk hund og en gretten forfatter.
Det er ganske sannsynlig at jeg ikke vil ha tilgang til hverken blogger, twitter, eller til og med e-post de neste dagene.
I mellomtiden, her er hele utgaven av Coraline, for de av dere som vil lese boken før filmen kommer....
Når det gjelder Thanksgiving er det bare én ting jeg er forventet å gjøre, og det er å lage tranbærgelé.
Og siden jeg må sitte på kjøkkenet de neste tjue minuttene og bare stoppe for å røre eller skumme av av og til, så tenkte jeg at du kanskje trengte å vite om tranbærgelé. Det er mulig. Det er tross alt internett. Og ordentlig tranbærgelé smaker omtrent en million ganger bedre enn det du får på hermetikk.
Jeg lærte å lage tranbærgelé fra en super kokebok som heter Beat This av Ann Hodgman. (Den har mer eller mindre gått ut av trykk, men det finnes nye og brukte utgaver på Amazon.)
Du tar ca. en halv kilo ferske tranbær, to kopper vann, to kopper sukker (jeg bruker som regel mindre siden jeg ikke liker den så søt) og en klype salt.
Vask tranbærene og fjern de som er myke.
Kok opp vannet.
Ha tranbærene, sukkeret og saltet i vannet.
Kok lenge. Nei, lenger enn det. Omtrent tjuefem minutter, hvor du fjerner det rosa skummet når du legger merke til det og rører når du husker det.
Den er ferdig når tranbærene blir tykke og sirupaktige: jeg bruker en kopp med kaldt vann og drypper litt oppi - når dråpen holder formen er den ferdig.
Så oppdager du selvsagt at du ikke har en geléform, men husker at det alltid er noe tupperware et sted, så du lar tranbærgeléen avkjøle seg litt (for å unngå å smelte tupperwaren. Jeg vet det er usannsynlig, men jeg bekymrer meg for sånt) og heller den så i. La den stå fremme til den er kald nok til å sette i kjøleskapet og sett den så inn der.
Neste dag fyller du vasken med varmt vann, holder formen eller tupperwareboksen under vannet noen sekunder, og snur den så opp ned på en tallerken. (Ann Hodgman sier her: "Hvis den søles ut i væskeform og griser til alt, så har du ikke kokt den lenge nok.")
Sånn. Endelig et brukbart innlegg.
[Edit: Ja, jeg vet man kan ta oppi appelsin- eller sitronmelisse, mandelsmak, en dært sprit, forskjellige krydder, og at du til og med kan gjøre som Todd Klein og ha epler og appelsiner i. Men jeg har alltid likt å holde ting enkelt...]
Den er ute på engelsk, men denne versjonen er på italiensk. Fordi alt høres bedre ut på italiensk. Noen av dere har skrevet inn og spurt om jeg har gjort en Alan Moore og tatt navnet mitt av filmen, eller om jeg har blitt uenig med studioet, siden kun Henry Selicks og ikke mitt navn blir nevnt i traileren - og nei, ikke i det hele tatt. Ingens navn, untatt Henrys, blir nevnt i traileren, og det har mer med at Focus ville være sikre på at hvis de påkalte The Nightmare Before Xmas så ville ikke folk automatisk tro at det var en Tim Burton-film og dermed gå for å se den - eller holde seg unna - basert på det. (På den internasjonale plakaten - over - vil du ikke finne verken mitt eller Henrys navn.) Jeg antar det er en markedsføringsbestemmelse.
Jeg snakket med Henry i dag og jeg ser virkelig frem mot å se den ferdige filmen - de siste tjue minuttene var ikke ferdig sist gang jeg ble sendt noe. Og den har musikk...
Forøvrig er Coraline filmutgaven ute nå, og den inneholder en essay skrevet av meg, og en annen av Henry Selick...
Jeg har begynt å leke med G1-telefonen til T-mobile, Første reaksjon er at jeg for det meste liker den. Den ligger godt i hånden. Den er relativt intuitiv. (Bisart nok, når den ikke er intuitiv så har jeg måttet gå inn veiledningsland, og telefonens software og veiledningen er ikke alltid enige.) Jeg har hatt det gøy med å lage ringetoner og å opprette gallerier. Det at kontaktlisten din også er Gmail-kontaktene dine er genialt (men den vil ikke la meg lage nye innlegg med den samme adressen som noen andre i listen allerede har).
Det eneste jeg ikke liker med den så langt virker stort og opplagt: ingen Blogger-aplikasjon (når det er en LveJournal- og andre -ap.) virker som en stor utelatelse, siden den er fra Google; den kan ikke lese eller åpne PDF-filer ennå; du kan sende den bilder og se på dem som slideshow, men du kan ikke lagre dem; den innebygde Gmail-aplikasjonen kan ikke gjøre noe i nærheten av de tingene som gmail-programmet på min N73 kan; kameraet har omtrent samme standard som en iPhone, som vil si at det er ganske meh. Jeg liker å ha et ordentlig tastatur, men jeg skulle ønske det var litt større - jeg taster med fingerneglene. Batterilevetiden er bra så lenge du ikke har på Wifi.
Flere reaksjoner kommer etter at den har vært med meg på tur en stund. ...
Hei Neil,
Jeg har bare et kjapt spørsmål om Who killed Amanda Palmer-boken. Jeg har allerede albumet (og har hørt på det utallige ganger. Det er nydelig).
Jeg skulle bestile boken, men når jeg kom til nettsiden oppdaget jeg at bøkene bare synes å være i pakker. Jeg lurer på om det er noen planer om å selge boken alene, eller om jeg burde kjøpe pakken. Den ekstra CD-en blir helt sikkert en fin gave.
Takk, Nate Skal vi se... Boken blir designet nå, så blir den sendt videre til trykkeriet. De som har kjøpt pakkene vil få deres først. Etter som hvor i verden den er trykket, så kan dette bli et par måneder før alle andre. Så, når utgaver kommer inn fra trykkeriet, blir de lagt ut for salg - sannsynligvis tidlig på våren. Tror jeg.
Neil!
Jeg holder på å lese American Gods om igjen og jeg er ved den delen hvor Shadow først møter Sam. På restauranten leser Shadow en avisartikkel som ytrer "lokale bønder ville henge døde ravner rundt om i byen for å skremme andre vekk; ordontologer sa det ikke ville fungere fordi de levende ravnene ville spise de døde. Men lokalbefolkningen ville ikke høre. 'Når de ser likene av sine venner," sa en talsmann, 'så vil de forstå at vi ikke vil ha dem her.'"
Jeg har ikke Tid Nok for Kjærlighet her på skolen, Neil, men var det ikke noe veldig likt det i den historien? Var din døde ravner-historie en liten hyllest til Heinlein?
Og OMG - jeg innså nettopp at Sams etternavn er Svart Ravn og at historien handler om ravner. Wow. Listig av deg.
Chris
Når jeg kjører gjennom småbyer i USA så kjøper jeg alltid lokalavisene i byene jeg stopper i. Så leser jeg dem, gjerne på en kafé. Jeg leste dette i en småby mens jeg reiste rundt, og tenkte "Dette hører hjemme i boken min". Så jeg tok det med.
Kjære herr Gaiman, Jeg leste nylig M is for Magic, og jeg har et spørsmål vedrørende historien Chivalry. Sir Galahad var den helligste av alle Arthurs riddere; så hvordan kunne han ha fått et eple fra Hespiredenes hage? Hespiredene var en del av gresk mytologi som faktisk var en religion basert på monoteisme. Så hvordan kunne han få tak i noe denne religionen sa ikke eksisterte? Jeg beklager å bry deg med dette spørsmålet, men det har kilt nysgjerrigheten min.
- en ung og nysgjerrig leser
Han måtte reise langt.
Jeg tror ikke eksistensen av mytologiske ting ville vært et problem for en tidlig mytologisk kristen, som Galaad var, eller til og med en tidlig kristen: i The Golden Legend, som var den mest populære boken med fortellinger for helgener, samlet inn på 1200-tallet, så gikk st. Nikolaus (som senere ble Julenissen) i mot gudinnen Diana.
På den annen side, Narnia, som er en høyst monoteistisk verden, hadde, i likhet med Leonine Guds sønn, mer enn sin del av myter (nøyaktig som Hespiridene) for ikke å snakke om Bacchus og Silenus (og Julenissen igjen) som vandret rundt. Så jeg ville ikke tenkt på det om jeg var deg.
Jeg elsket lenken til Sandman Død 20-års-jubileumet som du la ut. Når kommer de ut og hvor tom kommer lommeboken min til å bli?
Denne har nesten ingenting med deg å gjøre, Neil, men siden nettsiden hans fortsatt ikke er oppe så tenkte jeg du kanskje kunne videresende dette til ham. Jeg ble veldig lei meg (lik et barn som har blitt fortalt at det ikke blir noen jul)da jeg fant ut at Dave McKeans opptreden i Buenos Aires denne helgen ble avlyst. På bloggen til begivenheten postet de e-posten som Dave hadde sendt hvor han forklarte at han ikke kunne komme fordi en dato var blitt forandret (som høres fornuftig ut). Men det forble uklart om det var datoen for ANIMATE (begivenheten i Buenos Aires) som ble forandret eller noe annet som Dave hadde forpliktet seg til.
Dave McKean sa...
Hei Neil,
Vær så snill og post dette, for jeg føler virkelig på det å skuffe folk:
Jeg gikk med på å dra på Animate i sommer og måtte sette i gang en militær operasjon blant familie og venner for å få noen til å passe på sønnen vår Liam under uken det skulle foregå, siden han skal stå på scenen som Gavroche i Les Miserables i London og må ha følge til og fra teateret hver dag han spiller, og også være tilgjengelig på 12 timers varsel i tilfelle en annen skuespiller faller fra.
Vi klarte dette slik at både Clare og jeg kunne ta turen til Buenos Aires, en by vi alltid har hatt lyst til å besøke. Uheldigvis ble datoen forandret av arrangørene, så vi måtte omorganisere. Viktigst av alt ble det da tydelig at festivalen kom til å kræsje med en hel del andre begivenheter i november som jeg tidligere hadde takket ja til. Derfor bestemte jeg meg, med stor sorg, å takke nei dette året.
Jeg hater å skuffe folk og jeg så virkelig frem i mot turen (dog ikke den 24-timers reiseruten hver vei!).
Forhåpentligvis blir det en annen begivenhet, en animasjon- eller en filmfetsival, slik at jeg kan besøke byen i fremtiden. Eller så drar vi kanskje bare på ferie og tar en signering i en bokhandel mens vi er der.
Takk, Dave
(Jeg tror det er verdt å påpeke at ti år gamle Liam McKean - eieren av den originale Pig Puppet - er med i Les Miserables i London. Hvis du drar dit for å se den, så sjekk om han er med i oppsetningen. Skaff deg autografen hans. Snakk om griser. Gjør ham glad.) Og det minner meg på...
Hei Neil,
Jeg tenkte du kanskje ville si i fra om at Dave McKean skal være med på BBC4-programmet "Picture Book" for å prate om sine illustrasjoner for David Almonds "The Savage" og hvordan han ble inspirert av tegneseriekunst. Programmet går (igjen) klokken 19.10 på lørdag og 3.30 på søndag, og kan også sees på BBCs i-player. http://www.bbc.co.uk/programmes/b00fhnb6/comingup
Takk igjen for alle de gode historiene,
Marjorie
Ikke noe problem.
Hei,
Jeg fikk nettopp høre at du fullførte "the Dying Earth story". Hva? Er det en ny samling med Dying Earth-historier som kommer ut? Er det en hyllest til Jack Vances arbeid eller hva?
Jeg gjorde et søk på "dying earth" på siden din, men fant ikke noe annet om det.
I tillegg til tegningen av meg og Mike er det også tegninger av meg og Jeff Smith, Colleen Doran, Paul Pope, Larry Marder, Jim Valentino, Amanda Conner, Darwyn Cooke, David Gianfelice, Eduardo Risso, Jeffrey Brown (jeg tror denne er min favoritt), Kyle Baker and Nikki Cooke... Vil du ha en? Vet du om noen som ønsker seg en til jul, chanukah, kwanza, mithrastid eller Jeg-er-ateist-men-skjønner-ikke-hvorfor-jeg-også-ikke-kan-ha-en-fest-og-gave-dag?
Forøvrig fikk jeg en gledelig telefonsamtale fra redaktøren min som sa at The Graveyard Book nå er inne i sin syvende uke på New York Times' barneliste. (To uker som nummer en, så et fall til nummer seks, og de siste fire ukene har den vært godt plassert som nummer fire.) Jeg har ikke villet si noe i frykt for å bringe ulykke, men det gjør meg mye gladere å fortsatt være på fjerde plass enn å noen sinne ha vært på første. Første plass betydde at jeg var på turné og laget en hel masse bråk; syv uker senere så betyr Fjerde Plass at folk forteller hverandre om boken og kjøper den på grunn av hva de har hørt fra andre, og det gjør meg gladere enn noe annet.
